Edvard von Krusenstjerna
Julius Edvard von Krusenstjerna (født 26. september 1841 i Askeryd, Jönköpings län, død 1. februar 1907 i Narvik, Norge) var en svensk embetsmann og politiker. Han var civilminister, det vil si departementsråd for Civilministeriet (nåværende delt opp i Näringsdepartementet og Socialdepartementet). Han var også generaldirektør i Postverket fra 1899 til 1907. Krusenstjerna tok over som civilminister den 30. november 1883. Han tok initiativ til en ny patentforordning i 1884.
| Edvard von Krusenstjerna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. sep. 1841[1][2] Askeryds församling[1][2] | ||
| Død | 1. feb. 1907[1][2] (65 år) Narvik[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offentlig tjenesteperson, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Juris utriusque kandidat (1864) | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1858–)[3][1] | ||
| Ektefelle | Rosa Fredrika Vult von Steijern (1879–)[1][2] | ||
| Søsken | Ernst von Krusenstjerna | ||
| Parti | Borgmästarepartiet (1894–1894)[1] Första kammarens minoritetsparti (1890–1893)[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[4] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Serafimerordenen (1899)[5]
Storkors av St. Olavs Orden (1897) Storkors av Dannebrogordenen 1. klasse av Den røde ørns orden Storkors av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden Storkors av Frans Josef-ordenen Storoffiser av Leopoldsordenen Kommandør av nummer av Karl IIIs orden | ||
Krusenstjerna var en frihandelspolitiker, og da proteksjonismen vant frem i 1887, ønsket han å avgå. Han ble imidlertid bedt av Oscar II og flere andre om å bli, og han ble til 1889.[6] I 1896 fikk Krusenstjerna tilbake ministerposten da ungdomsvennen Erik Gustaf Boström ble statsminister. Under Krusenstjerna ble jernbanenettet i Sverige sterkt utviklet. I tillegg ble Civildepartementet omorganisert slik at handel, industri og sjøfart ble overført til FInansdepartementet, mens Jordbruksdepartementet ble stiftet og tok seg av disse oppgavene. Civildepartementet ble dermed et mer sosialt departement. Krusenstjerna begynte å jobbe med forslag om forording om kvinna- og barnearbeid innen industrien.
Krusenstjerna var den førsste som ble spurt om han ønsket posisjonen som statsminister etter at Boström gikk av som statsminister for andre gang i 1905, men han takket nei.
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 124, oppført som von Krusenstjerna i Stockholm, J Edvard, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgcUA, bind 1, besøkt 2. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, oppført som J Edvard Krusenstjerna, von, Svensk biografisk leksikon-ID 11825, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «J Edvard Krusenstjerna, von», Svensk biografisk leksikon-ID 11825, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 8. desember 2014, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges statskalender 1905[Hentet fra Wikidata]
- ^ J Edvard Krusenstjerna, von[død lenke] - Nils F. Holm, Svenskt Biografiskt Lexikon