Åpne hovedmenyen
Edvard Holm Johannesen
Født1844
Balsfjord
Død17. desember 1901
Balsfjord
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, sjøfarer
Nasjonalitet Norge

Edvard Holm Johannesen (født 1844 i Middagsbukta, Balsfjord, død 17. desember 1901 i Balsfjorden) er en norsk ishavsskipper og oppdagelsesreisende.

Edvard Holm Johannesen begynte tidlig («allerede som smågutt») å reise på ishavet med faren og han ble en kjent ishavsskipper som gjorde flere oppdagelser i Nordishavet og Barentshavet østover mot Nordvestpassasjen.

Sommeren 1869 seilte han gjennom Karastredet og over Karahavet til Belyjøya og deretter langs Novaja Semljas østkyst. De neste to sommerne krysset han igjen Karahavet og kartla området. 3. september 1870 seilte han - som den første - nord for Novaja Semlja.

Han fikk sine iakttagelser publisert i Kungliga Vetenskapsakademiens Handlingar, og fikk vitenskapsakademiets medalje i sølv (1869) og gull (1870).

I 1878 var han på fangst i Karahavet og oppdaget der ei øy ved ca. 86º østlig lengde. Øya ble anslått til å være ca. 200 kvadratkilometer og Edvard døpte den «Ensomhedsøen» eller «Ensomhetens ø».[1]

I 1879 ble han engasjert av en russisk forretningsmann og skipsreder til å berge den havarerte damperen «Nordenskiöld» som var grunnstøtt ved Hokkaido i Japan. Edvard reiste østover sammen med sin bror Søren Anton og berget skipet som de så førte tilbake til Göteborg.

Senere var han i Russland (St. Petersburg) der han arbeidet for å få i gang en skipsrute (handelsrute) gjennom Karahavet østover til Jenisej, et prosjekt han ikke lyktes med.

Rundt midten av 1880-tallet flyttet Edvard tilbake til Sandøyra i Balsfjord som han hadde kjøpt i 1868, og levde der i små kår. Faren Johan Adrian flytter sammen med han. Samtidig som han nå begynte som gårdbruker fortsatte han en tid å reise blant annet som islos. Han giftet seg i 1889 med Alette Ingeborg Mortensdatter Kræmer. De fikk seks barn.

Edvard Holm omkom ved et forlis på tur fra Sandøyra til Tromsø. Han ble ikke funnet.

ReferanserRediger