Edruskapsnemnd

En edruskapsnemnd var et kommunalt utvalg hjemlet i lov av 26. februar 1932 (om edruskapsvern og edruskapsnemnder). Nemnden ble ansett som en del av sosialstyrets virksomhet, men med visse særregler.

Hver kommune skulle ha et utvalg på minst tre medlemmer som skulle følge med på og forsøke å påvirke innbyggernes forhold til rusmidler og avgi innstillinger til kommunestyret om tiltak i tråd med nemndas formål. Dette kunne innebære utredning om skjenkebevilling, butikksalg av øl, åpningstider og annet. I personforhold hadde medlemmene taushetsplikt utenom til samarbeidspartnere, der informasjonsflyten skulle begrenses til det strengt nødvendige. Møtene skulle forøvrig være for åpne dører, unntatt når det spesielt ble bedt om det. Kommunen sto likevel nokså fritt til å vedta andre ordninger «hvor særlige forhold tilsier det». Dette kunne skje med samtykke av sosialdepartementet.

Nemndene fikk opplysninger fra politiet om arrestopphold på grunn av rus (fyllearrest) og regnskapsbilag fra avrusningsinstitusjoner og behandlingshjem. I tillegg kunne nemndene anmode om gjenpart av handelsdokumenter som dreide seg om alkoholholdige drikkevarer med begrunnelse av at det var en del av det å følge med på den edruskapsmessige utviklingen i distriktet. Nemndene hadde også hjemmel for å innlegge personer ved tvang i inntil to år, dersom overtalelse til bedre livsførsel ikke førte fram. Slike vedtak skulle vedlegges en legeattest. Ved frivillige innleggelser var det nemnda som skulle garantere for oppholdet i den grad der var egenandeler.

Nemndene hadde også hjemmel for å beslutte trekk av hele eller deler av inntekt som skulle disponeres til familieforpliktelser. Tvangsvedtak skulle dog bare gjøres med dommerforsterkning.

Ofte var det et samarbeide mellom sosialstyre og edruskapsnemnd ved at ett eller flere medlemmer var i begge utvalgene.

Utover på 1980-tallet fant flere og flere kommuner særlige forhold som gjorde at de la ned edruskapsnemndene. Det meste av virksomheten til de sosiale utvalgene i kommunene ble slått inn under sosialstyret, med sosialkontoret som utøvende og administrativt organ.

KilderRediger

  • Lovteksten slik den var i 1967