Edmund av Skottland

Edmund (Etmond mac Maíl Coluim eller Eadmund Margotsson) (født etter 1070, død etter 1097) var en sønn av Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III) og hans andre hustru Margaret. Han kan bli funnet på noen lister over skotske konger, men det finnes imidlertid ingen bevis på at han noensinne var konge av Skottland.

Da Edmunds far og hans bror Edvard, den utpekte arvingen, ble drept i november 1093 tok Máel Coluims bror Domnall Bán (Donald III) tronen. Edmund og hans yngre brødre Edgar, Aleksander og David flyktet til England hvor deres halvbror Donnchad (Duncan II) allerede var ved hoffet til Vilhelm Rufus.

I 1094 drev Donnchad, med Rufus’ velsignelse og med militær støtte fra den engelske adelen uten land og landeiere fra Lothian, Domnall Bán fra tronen. Det er antatt at Edmund, som den neste i alder var Donnchads utpekte arving. Et skotsk opprør tvang Donnchad til å sende sine engelske allierte hjem. Kort tid etter ble hans selv drept. Morderen var Máel Petair, mormaer av Mearns, men Ulster-annalene og William av Malmesbury er begge enig at mordet skjedde på ordre fra Domnall Bán og Edmund.

Om dette er riktig er grunnen til Edmund hadde sluttet seg til sin onkel ukjent. Det er antatt at Domnall da pekte ut sin nevø Edmund som sin utpekte arving ettersom han selv ikke hadde egne sønner, og det er antatt at Edmund ble gitt en apanasje for å styre.

I 1097 kom Edmunds onkel på morsiden, Edgar Ætheling, nordover med en hær og drev Domnall Bán fra tronen og plassert Edgar som skottenes konge og med Aleksander som den utpekte arving. Mens Domnall Bán ble mishandlet, lemlestet og fengselet til han døde i 1099 var Edmund langt heldigere. Han ble kronraket og sent til klosteret Cluniac monastery ved Montacute i Somerset hvor han til slutt antagelig døde, men når er ikke kjent.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger