E.C. Dahls park
E.C. Dahls park er en park ved Kalvskinnet i Trondheim som er avgrenset av blant andre Sverres gate mot vest, Bispegata mot sør og tidligere E.C. Dahls fødestiftelse mot nord. Eiendommen hvor parken ble anlagt var opprinnelig et gartneri som tilhørte madame Tronstad på midten av 1800-tallet.
E.C. Dahls park | |||
---|---|---|---|
Oppkalt etter | Erich Christian Dahl | ||
E.C. Dahls park 63°25′40″N 10°23′28″Ø | |||
Historie
redigerBryggerieier Erich Christian Dahl (1814–1882) var en hageentusiast som brukte mye av sin tid på å holde i stand bryggeriets private hage ved Schnitlergården. Dahl kjøpte madame Tronstads hage på åtte mål i 1877 og engasjerte slottsgartner Carl Heinrich Kaiser (1834–1915) til å utarbeide planer for en større park. På anbefaling fra Kaiser ble gartner Johan Børresen valgt ut til å lede det praktiske arbeidet basert på Kaisers planer.[1] Børresen fikk i oppdrag av Dahl om å skaffe til veie så fullvoksne trær det var mulig å oppdrive, slik at Dahl selv skulle få oppleve parken i nær fullkommen stand. Trær ble derfor valgt ut fra hele Midt-Norge og gravd opp med rot våren 1878. Disse kom fra flere steder på Byåsen, fra Rol på Inderøy, Lerli ved Melhus og fra Molde planteskole.[2]
Parken stod ferdig i engelsk landskapstil på sensommeren 1878 og ble åpnet for offentligheten året etter Dahls død i 1883.[3] I hans testamente var det stipulert at parken ikke kunne bebygges og at en større del av hans formue skulle testamenteres til veldedige formål, hvor en stiftelse for fattige og nyfødte barn skulle inngå. I 1886 ble naboeiendommen Lohrmannhaven ervervet som byggetomt for stiftelsen og i 1908 stod E.C. Dahls fødestiftelse ferdig bygget i tilknytning til E.C. Dahls park.[4] En byste av Erich Christian Dahl utført av billedhuggeren Jens Munthe Svendsen ble satt opp i parken i forbindelse med åpningen av stiftelsen.[5]
Under andre verdenskrig ble deler av parken gravd opp og benyttet til tilfluktsrom.[6] I perioden 1970–1971 ble vestre deler av parken mot Sverres gate benyttet til en utvidelse av stiftelsen. Dette bygget var opprinnelig benyttet som fødeklinikk, men ble fra 1986 gjort om til et kommunalt sykehjem under navnet E.C. Dahls sykehjem.[7] Parken hadde opprinnelig flere hageganger og blomsterbed, men disse har gjennom tiden blitt erstattet av plen. Av sjeldne tresorter i parken finnes blant andre breiasal, katsuratre og svarthyll.[8]
Referanser
rediger- ^ Adresseavisen, 20. mars 1954: Slottsgartneren fra Christiania anla den vakre parken.
- ^ ECDahlsstiftelse.no – Den blomsterelskende legatstifteren (Av Daniel Johansen. Besøkt 7. februar 2023)
- ^ Adresseavisen, 20. mars 1954: Slottsgartneren fra Christiania anla den vakre parken.
- ^ Døhl, Einar (1958). E. C. Dahls stiftelse 50 år. Nidaros og Trøndelagens boktrykkeri. s. 14.
- ^ Grankvist, Rolf (1997). Omsorg i 1000 år. Trondheim kommune, Avdeling helse og omsorg. s. 78.
- ^ Støren, Wilhelm. (1983). Sted og navn i Trondheim, s. 72
- ^ Bratberg, Terje. (2008). Trondheim byleksikon, s. 152
- ^ Fremstad, Eli, red. (1999). Planter i Trondheim gjennom tusen år. Norsk botanisk forening, Trøndelagsavdelingen og Vitenskapsmuseet, Institutt for naturhistorie. s. 28. ISBN 8251915503.
Litteratur
rediger- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 151–152. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 72. ISBN 82-7028-471-8.