Dystetromma

Dystetromma er tittelen på en liten vandresagngruppe som handler om at de underjordiske eller huldrefolket deltar i krig. Disse sagnmotivene finnes over hele Europa. I Norge er dette en marginal sagngruppe, sannsynligvis fordi Norge i forhold til rikere land lenger i sør oftest har vært forskånet for krigshandlinger og herjing. Reidar Th. Christiansen gav denne sagngruppa nr. ML 6040 i sin vandresagnkatalog.

Navnet Dystetromma har gruppen fått fordi et utbredt sagnmotiv forteller at når det kan høres tromming fra gården Dyste på Toten, varsler dette krig. Det er de underjordiske som forbereder seg til krigen.

Sagn fra krigen mot svenskene i 1807 – 1814 forteller at usynlige underjordiske sto foran de svenske linjene og dyttet børsepipene opp slik at de skjøt over de norske soldatene. Andre forteller at trommingen fikk svenskene til å tro at nordmennene fikk forsterkninger.

«I sjølve kampen vann vi norske støtt, og vi laut vinna vi, for vi hadde hjelp tå Dyst.-kongen. Dyst-kongen er konge over dei underjordiske han, og når det er fare på ferde her i landet, kjem han marsjerande fram under låvebrua på Dyste med herfolket sitt.» sa en av fortellerne til Sigurd Nergaard.

Kilder

• Sigurd Nergaard, Ufredstider: Folkeminne fraa Østerdalen II. Oslo 1922, Norsk folkeminnelag.