Dykkere risikerer helseskader når de oppholder seg under vann eller bruker pustegasser under høyt trykk.


Skader rediger

Skader forårsaket av dykkerutstyret rediger

Å være under vann uten å kunne puste frisk luft eller stole på begrensete mengder med pustegass og pusteutstyr som kan svikte kan føre til:

  • Drukning : Død på grunn av at lungene blir fylt med vann.
  • Nær-drukning : Å overleve et drukningstilfelle som innbefatter bevisstløshet eller inhalering av store mengder vann og som kan føre til sekundære komplikasjoner, inkludert død. Nær-drukninger må derfor alltid undersøkes av medisinsk personell.
  • Sekundærdrukning : Død som følge av kjemiske eller biologiske forandringer i lungene etter et tilfelle av nær-drukning.
  • Hypoksi : Hvis en inhalere en pustegass som inneholder for lite oksygen til at vanlige aktiviteter er mulig eller til å opprettholde bevisstheten, vil det føre til oksygenmangel (hypoksi).
  • Anoksi : Er den ekstreme formen av hypoksia, hvor en inhalerer pustegass som ikke inneholder oksygen i det hele tatt eller at en ikke kan inhalere noe i det hele tatt.
  • Saltvanns-aspirasjonssyndrom : Dykkeren inhalerer en sammenblanding av sjøvann og pustegass grunnet en feil i ventlilen. Dette fører til en reaksjon i lungene.

Trykkskader ved nedstigning (Barotraumer) rediger

Luftrom i kroppen gir ingen beskyttelse mot et økt utsidetrykk:

  • Skade på trommehinnen som følge av å ikke klare å utligne trykket i det indre øre.
  • Skade på flere av kroppens luftfylte rom, som for eksempel bihulene.
  • Skvisskader på vev som følge av luftrom i utstyr, noe som for eksempel kan føre til skader på blodårer rundt øyet som følge av trykkfall i masken.

Trykkskader ved oppstigning (Barotraumer) rediger

Luftrom i kroppen utvider seg når utsidetrykket minsker:

Pustegasser ved høyt trykk rediger

Dette kan føre til:

  • Trykkfallsyke ("dykkersyken") er foråsaket av å stige opp for fort til at kroppen kan eliminere overskudd av nitrogen som har blitt absorbert på dypet.
  • Nitrogennarkose er foråsaket av å bruke pustegass som inneholder nitrogen på dypet.
  • Oksygenforgiftning er foråsaket av å bruke pustegasser som inneholder oksygen på dypet.
  • Høytrykks nervesyndrom, High Pressure Nervous Syndrome (HPNS) eller Helium Tremors som er foråsaket av å bruke pustegasser som inneholder helium på dypet.

Trykkfallssyke, arteriegassemboli, og barotraumer er alle eksempler på dysbarisme.

Urenheter eller giftige komponenter som kan være tilstede i pustegassen rediger

Skader eller sykdom rediger

Vesentlige grunner til dykke- eller undervannsskader omfatter:

  • Gå tom for pustegass under vannet, av grunner som dårlig dykkedisiplin, utstyrssvikt eller sekundære faktorer som å bli fanget i garn, av steiner eller i huler eller skipsvrak.
  • Ikke å utligne trykket i kroppens luftfylte rom når vanntrykket forandrer seg, noe som fører til barotraumer. Eksempler:
    • Å holde pusten ved oppstigning kan skade dykkerens lunger
    • Å miste kontrollen over oppdriften noe som fører til for stor vertikalfart under nedstigning eller oppstigning. Dette leder til skader på luftrom i kroppen.
  • Å hoppe over dekompresjonsstopp eller å stige opp for fort til at vevsabsorberte gasser blir eliminert kan føre til trykkfallsyke
  • Puste inn giftige gasser eller ureinheter fra dykkeflasken.
  • Langtidseksopnering for kaldt vann kan foråske hypotermi
  • Bit og stikk foråsaket av marine dyr.
  • Utsatthet for smittsomme sykdommer. I Nord-Europa er dette imidlertid ikke et problem.