Dykdalb
Dykdalb (også duc d'albe, dikkedalb, pæleknippe og mange andre varianter) er en fortøyningsinnretning.
Den består av 3–15 pæler som er rammet på skrå ned i havbunnen. Pælene er tradisjonelt trestokker, men i moderne dykdalber blir også stål brukt. Over vannspeilet er pælene forbundet med stålbånd, trekiler eller kjetting. Dykdalber brukes i havner og elvemunninger. De plasseres ofte i forlengelsen av en kaifront for å gjøre det mulig å fortøye skip som er lengre enn kaia. Dykdalber kan også brukes for å markere seilingsleder. Av og til blir fyrlykter og sjømerker plassert på en dykdalb.[1]
Nederlandske sjømenn skal ha bragt dykdalben til Norge. Man kan fortsatt finne slike flere steder langs kysten, bl.a. står det en dykdalbe på Kokkenes i Lillesand havn. Det er også en hel rekke med dem i Glomma fra Fredrikstad og opp mot Sarpsborg.[2]
Etymologi rediger
Betegnelsen «dykdalb» kommer som lånord gjennom tysk Duckdalbe, fra nederlandsk dukdalf, som igjen består av duk- og dalf; første ledd kommer av middelnederlandsk duken, «dukke, dykke», og andreledd kommer av dallen, «påle». Betegnelsen duc d'albe kommer tilsynelatende av fransk duc d'albe, «hertug av Alba»; hertugen som det refereres til er Fernando Álvarez de Toledo (1502–1582), som slo ned et nederlandsk protestantisk opprør i 1567.[3]
Galleri rediger
-
Dykdalb i Oberhafenkanal, Hamburg-Rothenburgsort -
Nidelv bru i Trondheim. To rekker med dykdalber markerer seilingsleden. -
Dykdalb i Stockholm -
Dykdalber i Venezia -
Dykdalber i Venezia -
En ståldykdalb i Hamburg -
Dykdalb i en tysk innsjø
.jpg)
Referanser rediger
- ^ Brandtzæg, Anton (1965). Forelesninger ved Norges tekniske høgskole i havnebygging. Norges tekniske høgskole. s. 187–208.
- ^ Johansen, John Gustav (2003): "Ein dykdalbe, kva er det?" - Det var en gang, nr. 8
- ^ de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. 5. opplag, Kagge Forlag (2014). s. 756
Eksterne lenker rediger
- (en) Dolphins (structure) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
