Dykdalb

Fortøyningspunkt for farøy

Dykdalb (også duc d'albe, dikkedalb, pæleknippe og mange andre varianter) er en fortøyningsinnretning.

Den består av 3–15 pæler som er rammet på skrå ned i havbunnen. Pælene er tradisjonelt trestokker, men i moderne dykdalber blir også stål brukt. Over vannspeilet er pælene forbundet med stålbånd, trekiler eller kjetting. Dykdalber brukes i havner og elvemunninger. De plasseres ofte i forlengelsen av en kaifront for å gjøre det mulig å fortøye skip som er lengre enn kaia. Dykdalber kan også brukes for å markere seilingsleder. Av og til blir fyrlykter og sjømerker plassert på en dykdalb.

Nederlandske sjømenn skal ha bragt dykdalben til Norge. Man kan fortsatt finne slike flere steder langs kysten, bl.a. står det en dykdalbe på Kokkenes i Lillesand havn. Det er også en hel rekke med dem i Glomma fra Fredrikstad og opp mot Sarpsborg.

EtymologiRediger

Betegnelsen «dykdalb» kommer som lånord gjennom tysk Duckdalbe, fra nederlandsk dukdalf, som igjen består av duk- og dalf; første ledd kommer av middelnederlandsk duken, «dukke, dykke», og andreledd kommer av dallen, «påle». Betegnelsen duc d'albe kommer tilsynelatende av fransk duc d'albe, «hertug av Alba»; hertugen som refereres til er Fernando Alvarez de Toledo (1502–1582), som slo ned et nederlandsk protestantisk opprør i 1567.[1]

ReferanserRediger

  • Johansen, John Gustav (2003): "Ein dykdalbe, kva er det?" - Det var en gang, nr. 8

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. 5. opplag, Kagge Forlag (2014). s. 756

Eksterne lenkerRediger