Dulting (fra engelsk nudging) er innen atferdsvitenskap små tiltak som har som mål å påvirke folks handlinger i ønsket retning uten bruk av tvang, straff eller økonomisk belønning. Dulting baserer seg på innsikter fra beslutningspsykologi som viser at måten valgalternativene blir presentert på har stor innvirkning på hvilken beslutningen vi tar. Dulting benyttes gjerne for å oppmuntre flere til å velge de sunneste, miljøvennligste eller mer økonomisk langsiktige alternativene. For å regnes som et dult må tiltaket være enkelt, ikke innebære tvang, og nærmest kostnadsfritt å omgå.

Urinal fly
Stairs calories

Forskjellige typer dult:

  • Mest gunstige alternativ gjøres til standardvalg (default).[1]
  • Sosial heuristikk vise at andre personer har valgt det gunstigste valget (for eksempel opplyse at "ni av ti har betalt skatten i tide" øker andelen som betaler innen en frist.)
  • Fremheve de samfunnsmessig gunstigste valgalternativene i valgsituasjonen.

Dulting ble særlig gjort kjent gjennom økonomen Richard Thaler og juristen Cass Sunsteins bok Nudge. Disse har satt inn bruk av dulting i politisk program for «libertariansk paternalisme», som går ut å at myndighetene aktivt skal legge forholdene til rette slik at enkeltpersoner lettere blir i stand til å foreta de valgene de selv ville sett seg best tjent med om de hadde hatt tid til å sette seg inn i valgenes konsekvenser.[2]

Et dult, slik vi vil bruke begrepet, er ethvert aspekt av valgarkitekturen som endrer folks atferd på en forutsigbar måte uten å forby noen valgmulighetene eller og som heller ikke vesentlig endrer valgenes økonomiske insentiv. For å regnes som et dult, må intervensjonen være enkel og billig å unngå. Dult er ikke pålegg. Å plassere frukt i synshøyde regnes som et dult. Å forby usunn mat er det ikke.

Nyere forskning rediger

Hilde Mobekk, stipendiat ved Institutt for atferdsvitenskap på Oslomet – storbyuniversitetet, har undersøkt hvordan dulting kan føre til bedre helseatferd. I forbindelse med sin doktorgrad har hun avdekket at dulting kan føre til blant annet økt bruk av håndsprit på sykehus. En slik økning kan være med på å redusere antall sykehusinfeksjonen. Ifølge Folkehelseinstituttet rammes hver tyvende pasient av sykehusinfeksjon, som i verste tilfelle kan ende med døden.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Cass R. Sunstein Choosing Not to Choose Understanding the Value of Choice ISBN 9780190457297
  2. ^ Erik Lundestad Til vårt eget beste: Om adferdsøkonomi, liberalisme og paternalisme Nytt norsk tidsskrift 2014/2
  3. ^ Thaler, Richard (2008). Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness. «A nudge, as we will use the term, is any aspect of the choice architecture that alters people's behavior in a predictable way without forbidding any options or significantly changing their economic incentives. To count as a mere nudge, the intervention must be easy and cheap to avoid. Nudges are not mandates. Putting fruit at eye level counts as a nudge. Banning junk food does not.» 
  4. ^ Grung, Rolf Magnus (8. januar 2019). «Nudging – et vennlig dytt i riktig retning for bedre helseatferd». Vernepleier. Besøkt 12. september 2019. 

Eksterne lenker rediger

Litteratur rediger

  • Richard H. Thaler, Cass R. Sunstein Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness (2008).
  • Hilde, Mobekk, Knut I. Karevold, Huy Tran & Kjersti Stjernen - Fish versus Meat - Nudging the Healthier Choice of Food in Hotel Lunch Buffets (2018).