Dr. Seuss

amerikansk poet og skribent

Theodor Seuss Geisel[a] (1904–1991), kjent under kunstnernavnet Dr. Seuss, var en amerikansk forfatter og illustratør. Han ble særlig kjent i USA for en lang rekke populære barnebøker med morsomme rim og tegninger, blant annet The Cat in the Hat og How the Grinch Stole Christmas! (begge 1957). I studietiden skrev han under pseudonymet Dr. Theophrastus Seuss. Han arbeidet også som avistegner og skrev under signaturene Theo. LeSieg og Rosetta Stone.

Dr. Seuss
Født2. mars 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Springfield (Massachusetts, USA)
Død24. sep. 1991[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
La Jolla (USA, California)[5]
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, illustratør, barnebokforfatter, manusforfatter, prosaforfatter, animatør, produsent Rediger på Wikidata
Utdannet vedDartmouth College
Lincoln College
EktefelleHelen Palmer Geisel (19271967)[6]
Audrey Dimond (19681991) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Washoe County Courthouse)
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[7]
Utmerkelser
11 oppføringer
Legionær av Legion of Merit
California Hall of Fame (2008)
Children's Literature Legacy Award (1980)
Regina Medal (1982)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (2004)[8]
Inkpot Award (1991)[9]
Pulitzer-prisens særskilte hederbevisninger og utmerkelser
Legion of Merit[10]
American Campaign Medal[10]
European-African-Middle Eastern Campaign Medal[10]
World War II Victory Medal[10]
Signatur
Dr. Seussʼ signatur

Ted Geisel tegner hovedfiguren i How the Grinch Stole Christmas 1957.

Navnet Seuss skal på tysk uttales omtrent «såjs», men blir på amerikansk uttalt «suus».[11]

Katten med hatten

rediger

Den høyt elskede bildebokskaperen Dr. Seuss anses av mange for å ha hatt sin beste periode på 1950-tallet, der særlig bestselgeren The Cat in the Hat (1957) er blitt et varemerke for hans forfatterskap, utgitt på norsk i 2005 som Katten med hatten.

Boka er skrevet på rim og skildrer to barn som får besøk av en gal katt som snur huset på hodet. Barna opplever en utrolig klovnedag, og likevel er alt ryddet på plass når mor kommer hjem. Både språket og tegningene i boka har et gammeldags preg, men representerte i 1957 en genial enkelhet. Med et ordforråd på 220 ord formulert i elegante rim var boka svært godt egnet som lettlest begynnerbok i engelsk.

Katten med hatten ble filmatisert i 2003 med Mike Myers i katterollen. Filmen, som på norsk fikk tittelen Katten – tull ikke med hatten, ble kritisert for å være for moraliserende, i motsetning til boka som bare er tøysete og befriende leken. Dr. Seuss fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Bibliografi

rediger
  • And to Think That I Saw It on Mulberry Street (1937)
  • The 500 Hats of Bartholomew Cubbins (1938)
  • The King's Stilts (1939)
  • The Seven Lady Godivas (1940)
  • Horton Hatches the Egg (1940)
  • McElligot's Pool, 1947)
  • Thidwick the Big-Hearted Moose (1948)
  • Bartholomew and the Oobleck, 1949)
  • If I Ran the Zoo, 1950)
  • Scrambled Eggs Super! (1953)
  • Horton Hears a Who! (1954)
  • On Beyond Zebra! (1955)
  • If I Ran the Circus (1956)
  • How the Grinch Stole Christmas! (1957)
  • The Cat in the Hat (1957)
  • The Cat in the Hat Comes Back (1958)
  • Yertle the Turtle and Other Stories (1958)
  • Happy Birthday to You! (1959)
  • Green Eggs and Ham (1960)
  • One Fish Two Fish Red Fish Blue Fish (1960)
  • The Sneetches and Other Stories (1961)
  • Dr. Seuss's Sleep Book (1962)
  • Dr. Seuss's ABC (1963)
  • Hop on Pop (1963)
  • Fox in Socks (1965)
  • I Had Trouble in Getting to Solla Sollew (1965)
  • The Cat in the Hat Song Book (1967)
  • The Foot Book (1968)
  • I Can Lick 30 Tigers Today! and Other Stories (1969)
  • My Book about ME (Illustrert av Roy McKie, 1970)
  • I Can Draw It Myself (1970)
  • Mr. Brown Can Moo! Can You?: Dr. Seuss's Book of Wonderful Noises! (1970)
  • The Lorax (1971)
  • Marvin K. Mooney Will You Please Go Now! (1972)
  • Did I Ever Tell You How Lucky You Are? (1973)
  • The Shape of Me and Other Stuff (1973)
  • There's a Wocket in My Pocket! (1974)
  • Great Day for Up! (Illustrert av Quentin Blake, 1974)
  • Oh, the Thinks You Can Think! (1975)
  • The Cat's Quizzer (1976)
  • I Can Read with My Eyes Shut! (1978)
  • Oh Say Can You Say? (1979)
  • Hunches in Bunches (1982)
  • The Butter Battle Book (1984)
  • You're Only Old Once! : A Book for Obsolete Children (1986)
  • I Am NOT Going to Get Up Today! (Illustrert av James Stevenson, 1987)
  • Oh, the Places You'll Go! (1990)
  • Daisy-Head Mayzie (Posthumt, 1995)
  • My Many Colored Days (Posthumt, illustrert av Steve Johnson og Lou Fancher, 1996)
  • Hooray for Diffendoofer Day! (Posthumt, fra notater, med Jack Prelutsky og Lane Smith (illustratør), 1998)
  • Gerald McBoing-Boing (Posthumt, basert på kortfilmen Gerald McBoing-Boing skrevet av Dr. Seuss, 2000)

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ uttales IPA: /ˈsuːs ˈɡaɪzəl/

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Theodor Seuss Geisel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodor-Seuss-Geisel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, www.dbnl.org, DBNL-id seus001, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID geiseltheod[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Eric Pace, «Dr. Seuss, Modern Mother Goose, Dies at 87», publisert i The New York Times, utgitt 26. september 1991, besøkt 7. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The New York Times, Eric Pace, «Dr. Seuss, Modern Mother Goose, Dies at 87», utgitt 26. september 1991, besøkt 26. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Dr. Seuss», verkets språk engelsk, besøkt 16. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.comic-con.org, besøkt 4. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d arkiveringsdato 10. mars 2021, arkiv-URL web.archive.org, airforce.togetherweserved.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Uttalen av navnet

Eksterne lenker

rediger