Drømmestelen

steinplate med inskripsjoner

Drømmestelen, også omtalt som Sfinksstelen og annet, er en epigrafisk stele (steinplate med inskripsjoner) over farao Thutmose IV, farao fra 18. dynasti i oldtidens Egypt. Den ble reist mellom labbene på Den store sfinksenGizaplatået utenfor Kairo i Egypt i år 1401 f.Kr., det første året kongen regjerte. Som andre, tilsvarende innskrifter for herskere i Det nye riket i Egypt, hevder innskriften at farao hadde guddommelig legitimering til å herske.[1]

«Drømmestelen»
«Drømmestelen» mellom labbene på «Den store sfinksen» i Giza-nekropolen utenfor Kairo i Egypt. Foto: Mohamad Saiid, 2015
«Drømmestelen» mellom labbene på «Den store sfinksen» i Giza-nekropolen utenfor Kairo i Egypt.
Basisdata
Andre navn:«Sfinksstelen»
ÅrCa. år 1401 fvt. (gjenoppdaget i moderne tid 1817)
TypeStele (stående, rektangulær steinplate) av rødlig granitt med innhogde bilder og tegn
GiverReist av farao Thutmosis 4
InskripsjonMinnetavle med hieroglyfer som forteller om restaureringen av Sfinksen i Giza
Fysiske mål
Bredde:2,18 meter
Høyde3,6 meter
Geografisk plassering
Land:Egypt (opprinnelig Det gamle Egypt)
By:Giza
Commons-logo.svg
 Drømmestelen på Commons

InskripsjonenRediger

 
Stelen sett fra siden.

Relieffene og hieroglyfene på stelen forteller om en drømmevisjon som Thutmose hadde som ung prins. Under en jaktutflukt skal han ha sovnet i skyggen av sfinksen og fått et drømmesyn. I drømmen lovte guddommen Ra å gjøre ham til konge dersom han fjernet all ærkensanden som dekket sfinksen, vokteren til gravanlegget på Gizaplatået.[2]

Etter at prinsen våknet opp fikk han fjernet sanden og malt kjempestatuen i gilde farger. Både restaureringen av sfinksen og teksten på Drømmestelen kan bli betraktet som propaganda på vegne av Thutmose.[3] Thutmose IV var sønn av Amenhotep II, men var ikke kronprins eller Amenhoteps utpekte arvtaker. Det er mulig at Thutmose styrtet sin eldre bror for selv å gripe tronen og makten, og deretter beordret Drømmestelen for å sikre legitimitet for sitt uventede kongedømme.[3]

Stelens historieRediger

Drømmestelen er en rektangulær og vertikal steinplate, 360 cm høy, 218 cm bred og 70 cm tykk. Den øverste scenen, lunetten (fra fransk lunette, «liten måne»)[4] viser Thutmose IV til høyre og venstre som ofrer til den store sfinks. I oldtidens Egypt representerte sfinksen generelt, en løve med menneskehode, den kombinerte fysiske styrken til en løve med kongens jordiske makt.[5]

Den store sfinksen ble i århundrenes løp på nytt dekket til av sand til kun hodet stakk opp, før den ble gravd fram igjen i løpet av 1800-tallet og stod helt fri i 1936. Stelen ble gjenoppdaget under utgravingsarbeider i 1817.[2] De gammelegyptiske hieroglyfene ble først avkodet i 1822, på grunnlag av den berømte Rosettasteinen som ble funnet 1799.

BilderRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Shaw (2000), s. 254.
  2. ^ a b «Sfinksen: Egypts sanddekkede gåte», Historienet.no
  3. ^ a b Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd, s. 113-114
  4. ^ «lunette (n.)», Online Etymology Dictionary
  5. ^ «Egyptian archaeologists find sphinx at Aswan temple», BBC News 17. september 2018

LitteraturRediger

  • Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd
  • Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, The British Museum Press.

Eksterne lenkerRediger

(en) Dream Stele of Thutmosis IV – galleri av bilder, video eller lyd på Commons