Dovas Zaunius
Dovas Zaunius (født 19. juni 1892 i An Rokaiten i Øst-Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 22. februar 1940 i Kaunas i Litauen) var en litauisk advokat, politiker og diplomat som fungerte som ambassadør til Sveits fra 1925 til 1927 og litauisk utenriksminister fra 1929 til 1934.
| Dovas Zaunius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juni 1892 Kreis Niederung | ||
| Død | 22. feb. 1940 (47 år) Kaunas | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg | ||
| Ektefelle | Vincė Jonuškaitė | ||
| Far | Dovas Zaunius | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Dovas Zaunius ble født i Øst-Preussen som den yngste sønnen til Dovas Zaunius (senior) som var en politisk og offentlig skikkelse i Litauen. I 1911 ble han uteksaminert fra gymnasiet i Tilsit, derfra fortsatte han med å studere jus ved Universitetet i München. I 1917 forsvarte Zaunius sin doktorgradsavhandling i strafferett og sivilrett ved Universitetet i Königsberg.
I løpet av studiene ble Zaunius med i De litauiske konservative valgforeninger ledet av faren Dovas Zaunius.
Under Første verdenskrig tjenestegjorde han i den keiserlige tyske hær.
Mellom krigene: Embedsmann, ambassadør, politiker, minister for Litauen rediger
og etter den tyske kapitulasjonen ble han invitert til å arbeide i det litauiske utenriksdepartement som kvalifisert advokat. Fra 1919 til 1920 fungerte han som fungerende direktør for politisk avdeling. I 1920 ble han utnevnt til tillitsmann for litauiske anliggender i Latvia og Estland.
Dovas Zaunius begynte sin diplomatiske karriere etter at han ble utnevnt til ekstraordinær sendemann og ministerfullmektig for Litauen til Tsjekkoslovakia og Romania (1924–1925). I 1925 ble han gjort til utsending til Sveits og fast representant for Litauen til Folkeforbundet. I 1927, etter avviklingen av den litauiske representasjon ved Folkeforbundet, vendte han tilbake til Litauen og ble utnevnt til generalsekretær for utenriksdepartementet og sendemann til Tsjekkoslovakia.
Utenriksminister: Den 8. november 1929 ble Zaunius litauisk utenriksminister i statsminister Juozas Tūbelis' regjeringskabinett. I løpet av hans embetsperiode oppnådde litauiske diplomater en viss suksess ved Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag i saker mot Den andre polske republikk (angående jernbanetrafikk på Libau-Romny-jernbanen) og Weimarrepublikken (angående avskjedigelsen av Otto Böttcher, president for direktoratet for Memelstripen). Zaunius gjorde også fremskritt med å danne den baltiske ententen.
I 1934–1936 virket han ved statsrådet i Litauen, og hjalp til med å utferdige forskjellige avtaler med utlandet. Etter å ha forlatt statsrådet i 1936, ble Zaunius styreleder for Litauens Bank (1936–1940) og formann for valutakommisjonen. Zaunius deltok også i aktiviteter i Den litauiske skytterunion, Foreningen for Vilnius' frigjøring og Litauens speiderforbund.
Zaunis arbeidet for Litauens Bank til sin død i 1940.
Han ble gravlagt på Kaunas' evangeliske gravlund (Ramybėparken).
Referanser rediger