Donna Bacalao er en norsk «klippfiskopera» som ble laget av Stig Nilsson (libretto) og Frode Alnæs (musikk) for fremføring utendørs på Vikaneset utenfor Kristiansund i regi av Operaen i Kristiansund.

Operaen ble satt opp for tredje gang i 2010. Den ble de første årene regissert av Ronald Rørvik. Etter å ha vært utendørsproduksjoner de første årene, ble operaen fra 2016 flyttet innendørs til Festiviteten i Kristiansund.[1] Den hadde da ikke blitt oppført siden 2012.[1][2]

«Klippfiskopera»Rediger

Opphavsmennene fant på uttrykket «klippfiskopera» for å fremheve at operaen utspiller seg i det historiske Kristiansund, som på 1800-tallet hadde et økonomisk oppsving takket være produksjonen og eksporten av klippfisk. Fremstillingen av og handelen med klippfisk er bakteppet for handlingen i operaen.

MedvirkendeRediger

2008, 2009 og 2010Rediger

2016Rediger

HandlingRediger

Fortellingen om Donna Bacalao utspiller seg en gang i perioden 1850-1900, da Kristiansund var Norges viktigste senter for produksjon og eksport av klippfisk.[3] Operaen utgir seg likevel ikke for å være et historisk spill eller historisk korrekt. Folkeoperaen låner noen trekk av Kristiansunds historie som ramme. Resten er fiksjon.[3] Forestillingen åpner med klippfiskarbeidernes frykt for fremtiden. Det er svart hav og for lite fisk. Overtro florerer, og «Trollkjerringa», som egentlig ikke kan spå, mener undergangen er nær.

Den gamle klippfiskbaronen dør. Arvinger slåss om sitt, konkurrenter av avdøde ser sitt snitt til å komme høyere på strå. Den enes død er den andres brød.

Den avdødes unge sønn kommer hjem fra utlandet for å overta forretningene på vegne av sin mor. Han er visjonær, men ses på som en jypling av de andre klippfiskbaronene i byen. På tross av dette er det den fremtidige Kristiansundskongen vi her ser konturene av, som skal bli større enn dem alle, inklusive den argeste konkurrenten i byen: skipsrederen og eksportøren Klæppfesk-Olsen.

Nedgangstider, straffetoll på fisk og andre vanskeligheter driver flere av byens største aktører i konkurs, mens Kristiansundskongen og hans medhjelpere kjøper opp fiskevær og leverer råvarer til oppkjøpsskuter som kommer nordover, gir fiskerne de beste kredittene og finner opp en revolusjonerende ny og lufttett blikkemballasje, som loddes sammen og bevarer kvaliteten på råvaren over lang tid. Dermed gjør Kristiansundskongen det mulig også å nå fjerntliggende markeder som Brasil, Argentina og Cuba. Kristiansund blir som følge av nyvinningen Norges største klippfiskeksportør.

Sunnmøringen Orre Heite kommer fra Ålesund for å spionere på kristiansundernes suksess. Figuren med kallenavnet «Ryktebørsen» vingler fra den ene klippfiskbaronens side til den andre, alt etter hvem som betaler best. Det samme gjør Trollkjerringa: hun spår hva som helst – mot god betaling. Den store klippfiskbaronens fremtidige kone liker dessverre ikke fisk. Klakører og tjenerskap forsøker å gå sine velstående oppdragsgivere til hånde. Både humor og alvor flettes sammen.

Parallelt med at statister sørger for å gi tidsbilder av livet i Kristiansund, pågår et kammerspill mellom Donna Bacalao, Kongen og Ryktebørsen, som utspiller seg midt i det store spillet. Ryktebørsen er en storsjarmør, og både Trollkjerringa og «Åttemannsenka» advarer Donna Bacalao mot å ha noe å gjøre med denne sjarlatanen. De forteller henne at han er en troløs ryktespreder, og trolig er far til både den ene og den andre. Ryktebørsen har imidlertid et godt øye til Donna Bacalao. Men også Kristiansundskongen er tiltrukket av henne, tross hennes lave rang. Hun appellerer også til Kongen fordi hun er lojal mot ham, og bringer ham etterretninger om Klæppfesk-Olsens forsøk på å kjøpe opp arbeidsfolk og ødelegge for Kongens forretninger.

Donna Bacalao gir seg hen til begge to, og blir gravid. Kongen sørger over sin rikdom, som ikke gjør ham lykkelig. Han elsker én som ikke elsker ham tilbake. Kongen kan uansett ikke vedkjenne seg et eventuelt farskap. Fornuften tilsier at han må velge en kone av riktig rang og stand. Ryktebørsen derimot vil gjøre hva som helst for å påta seg farskapet; det blir klart at han elsker Donna av hele sitt hjerte. Men Donna vegrer seg, og hun avviser ham i første omgang. Hun er sikker på at Kongen er far til barnet. Spørsmålet vil bli avgjort av barnets øyenfarge. Er det Kongen som er faren, vil barnet forårsake en sosial skandale og skape en umulig situasjon for Donna. Dersom Ryktebørsen er barnefaren, vil han kanskje likevel få den han elsker, og Donna Bacalao kan si ja til den hun innerst inne skulle ønske er det ufødte barnets far. Mens Kongen har blå øyne, har Donna Bacalao og Ryktebørsen brune øyne begge to. Operaens spenningsmoment blir hvilken øyenfarge barnet vil vise seg å ha.

UtendørsoppsetningeneRediger

Det spektakulære utesceneområdet på Vikaneset i Kristiansund ble spesialbygd for denne forestillingen. Scenen ga muligheten til å vise både små og storslåtte opptrinn fra klippfiskadelens selskapsliv og allmuens lørdagsdans. Borgerskap og allmue ble satt opp mot hverandre i stor kontrast.

Tidsriktige bilder fra Kristiansunds historie ble i de første oppsetningene flettet sammen med handlingen i operaen. Utendørsscenen ble utnyttet ved at ekte seilskuter seilte inn i handlingen, og ekte sjøfugler fløy ut og inn av scenelyset, mens om lag 150 aktører, noen av dem blant landets aller fremste sangere, fylte det digre scenerommet med den største produksjonen som Operaen i Kristiansund noen sinne hadde gitt seg i kast med.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Akselsen, Jon-Arne (16. august 2016). «Donna Bacalao gjenoppstår og flyttar innandørs». NRK. Besøkt 2. september 2018. 
  2. ^ «Donna Bacalao (2012)». Operaen i Kristiansund. Besøkt 2. september 2018. «Vi starter sesongen 2012/ 2013 med et smell! Donna Bacalao er tilbake i sine vante omgivelser på Vikaneset amfiscene. | Vi kan igjen love dere en ramsalt og sterk forestilling som vil romme alt et skikkelig drama skal ha: Kjærlighet, svik, humor og tragedie. Musikken er av Frode Alnæs og teksten av Stig Nilsson.» 
  3. ^ a b Alfsen, Ole Martin (15. august 2008). «Donna Bacalao for full musikk». Romsdals Budstikke - rbnett.no. Besøkt 2. september 2018.