Festiviteten i Kristiansund
Festiviteten i Kristiansund er en bygning som brukes som byens fest- og teaterlokale. Bygget er oppført i jugendstil, og er bygget av stein hentet fra «Klubba» i Kristiansund. Bygget sto ferdig i 1914.
| Festiviteten i Kristiansund | |||
|---|---|---|---|
 Fasaden, sett fra sydøst | |||
| Generelt | |||
| Byggeår | 1914 | ||
| Endringer | 1945 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Kristen Rivertz | ||
| Teknikk | Art nouveau | ||
| Materiale | Stein | ||
| Beliggenhet | |||
 Festiviteten i Kristiansund 63°06′42″N 7°43′26″Ø | |||
Festiviteten i Kristiansund er berømt som lokalet for den årlige operauken hver februar. Operaen i Kristiansund er kjent for å benytte lokale amatører i tillegg til profesjonelle operasangere, og har i dag status som ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera. Operavirksomheten har hatt en egen post på statsbudsjettet siden 1980.
Årlig produseres forestillingene Nøtteknekkeren og Operafestukene.
Historie
redigerPlanene for et kulturhus i Kristiansund daterer seg tilbake til da byen nådde sin topp hva gjelder klippfiskproduksjon. Det ble stiftet en organisasjon ved navn «Kristiansund Klubselskap», hvor de største forkjemperne for å danne et kultursenter i byen var samlet. Medlemmene av denne organisasjonen var også blant de mest innflytelsesrike menn i regionen, og de hadde opparbeidet sin posisjon primært på grunn av klippfiskhandel. Klippfiskpengene var også hovedgrunnen til at det finansielle ved byggingen av Festiviteten kom på plass. Festivitetsbygningen i Kristiansund var for øvrig et av de mange allmennyttige formål som mottok rundhåndet støtte fra byens store mesèn Caroline Knudtzon.[1]
I 1910 ble byggingen satt i gang. Man valgte å oppføre bygget i stein som ble hentet fra det nærliggende området «Klubba». Festiviteten i Kristiansund ble innviet sommeren 1914.
I 1919 ble Kristiansund Symfoniorkester stiftet av Edvard Bræin. Dette skulle bli starten for en stadig eskalerende utvikling for aktiviteten i bygget. Operaen i Kristiansund ble dannet i 1928, da Festiviteten huset byens første operaoppsetning. Operaen i Kristiansund opplevde en enorm popularitet i årene som fulgte, og stadig flere operaforestillinger ble satt opp.
Under 2. verdenskrig ble Festiviteten, i likhet med resten av Kristiansund, sterkt skadet av tyske bombeangrep. Bygget ble nærmest totalskadd, men ble raskt gjenoppbygd av tyske styrker for å bli brukt som fengsel og politistasjon. I tillegg ble det også opprettet en kinosal og en kafé i Festiviteten. Politistasjonen ble værende der helt fram til 1970 da den fikk nye lokaler. I 1971 begynte man igjen å sette opp operaforestillinger i Festiviteten, noe som førte til dannelsen av Operafestukene som i dag er en årlig kulturbegivenhet i regi av Operaen i Kristiansund.
9. desember 2009 ble den kjente bloggeren Regine Stokke begravet fra Festiviteten.
Modernisering
redigerDa bygget ble oppført var det et av Norges flotteste lokaler for framføring av konserter og teaterforestillinger, samt for selskapelige arrangementer. På begynnelsen av 2000-tallet var bygningen blitt svært slitt, og det var behov for oppgradering av scene, orkestergrav og garderobeplass for aktørene slik at bygget fortsatt kunne huse virksomheten til Operaen i Kristiansund.
En arkitektkonkurranse ble utlyst for utbygging av Festiviteten, og forslagene ble vurdert av en jury bestående av Olav Grytnes, tidligere operasjef i Kristiansund; Ingar Warvik, virksomhetsleder i Kristiansund kommune; Arne Andresen, ved kommunens tekniske etat, og Georg Øie, arkitekt i Surnadal. I september 2006 valgte juryen utkastet «Dance with a Stranger» fra Medplan og BGO arkitekter AS i Oslo. Forslaget ble lagt fram for bystyret i Kristiansund i slutten av september 2006, og det ble da vedtatt å sette i gang med et forprosjekt for utbygging og ombygging.
Fakta om Festiviteten i Kristiansund
redigerAdresse: Kong Olavs Vs gate 1, Kirkelandet
Bygningen inneholder bankett- og andre selskapslokaler.
- Storsal med balkong og scene; kapasitet: inntil 494 personer
- Storsalen; inntil 275 personer
- Klubben; inntil 70 personer
- Salongplasser; inntil 50 personer
Referanser
rediger- ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 49. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014.