Donald Duck & Co

norsk tegneseriehefte

Donald Duck & Co er et ukentlig norsk tegneserieblad med et figurgalleri fra Walt Disneys univers, særlig kretsen rundt Donald Duck og andre beboere i Andeby. Bladet ble lansert i 1948 og ble etter hvert tidenes mest populære tegneseriehefte i Norge.

Donald Duck & Co
LandNorge
TypeUkeblad
KategoriTegneserie
Grunnlagt1948
EiereThe Walt Disney Company
UtgiverEgmont
Redaktør(er)Marius Molaug
SpråkNorsk
Nettsteddonald.no

Bladet utkom månedlig de første årene og ukentlig fra september 1958. Fra nyåret 2015 kommer bladet annenhver uke i løssalg i butikk, mens de som abonnerer fremdeles får bladet ukentlig.[1]

Bladet distribueres nå av danske Egmont Hjemmet Mortensen. Hovedredaktør er Marius Molaug. Ansvarlig utgiver er Anita R. Tveten.

Viktige tegneserieforfattere som har hatt bidragene sine på trykk i Donald Duck & Co er klassikerne Carl Barks og Don Rosa. Andre sentrale historieskapere er Carlo Gentina, Arild Midthun, Víctor José Arriagada Ríos (Vicar), Kari Korhonen, Maya Åstrup, Jaakko Seppälä, Mau Heymans, Kirsten de Graaff, Sune Troelstrup, Carmen Pérez, Daniel Branca (Branca) med flere.

HistorieRediger

Det første Donald-heftet i Norge kom ut i desember 1948. Forsiden er blant de mest kjente motivene i norsk populærkultur, og viser Al Taliaferros Donald med hevet pekefinger foran Carl Barks' Ole, Dole og Doffen på rød bakgrunn. På grunn av papirrasjoneringen i etterkant av andre verdenskrig var heftet på bare 20 sider, og kun halvparten i farger. Bladet inneholdt blant annet Barks' historie om Donald i det frivillige brannvesen. Prisen på den første utgaven var 50 øre, og det ble en umiddelbar salgssuksess. Originalutgaven er i dag[når?] verdt godt over 20 000 kroner om den er i god stand, og er et ettertraktet samlerobjekt.[trenger referanse]

I 1950 hadde bladet økt til 36 sider, og slik var det frem til 1990. Da økte det til 40 sider, og senere på 1990-tallet til 48 og 64. I 2003 kom det med 68 sider. For å feire «60 år i Norge» hadde bladet i 2008 100 sider. I 2009 ble sidetallet redusert til 52.

Så kom bladet Donald Duck Ekstra og deretter Donald Duck Junior.

Oversetterne, Helene C. Kløvstad og senere Vivi Aagaard,[2] har vært viktige for bladet. Som lærerinner lånte de respektabilitet til oversettelsene av de amerikanske seriene. Første norske tegner var Alf Næsheim med «Automatmysteriet» (Næsheims manuskript, november 1968) og «Manko i regnskapet» (Ernst Gervins manuskript, januar 1969).[3] Tekstingen i bladet var satt med store bokstaver frem til 1973. Senere ble det små bokstaver.

I 1998 startet gjenutgivelser av de gamle bladene under tittelen De komplette årgangene. Første bind omfattet bladene fra 1948 og 1949. Deretter kom hele 1950-årgangen i en bok. Fra 1951 kom det bare bøker med forskjellige deler av årgangene.

I 1950 startet Walt Disneys seriehefter å komme ut.

OpplagRediger

Bladet har vært en av Europas største kommersielle tegneseriesuksesser, og et av Norges mest solgte tidsskrifter. I 1972, året før «donaldisme»-boka kom ut, var opplaget i første halvår på 176 750. I toppårene 1979 og 1986 var bladet oppe i 250 000 ukentlige eksemplarer. På 1990-tallet begynte opplaget å falle en del og etter tusenårsskiftet ble fallet stort. For eksempel var opplaget på 182 000 eksemplarer i 1995,[4] drøyt 160 000 i 2000 og 36 000 i 2015.[5]. I takt med nedgangen i salget har prisen på bladet med årene økt i langt større grad enn hva inflasjonen skulle tilsi.[6]

I 2009 ble det forbigått av Pondus[7] og mistet dermed sin posisjon som Norges mest populære tegneserie. Av de 87 000 var nesten 60 prosent abonnenter, og 70 prosent av bladets lesere var over elleve år.[8] Sistnevnte kan tyde på en fallende interesse for bladet blant barn. Tall fra 2009 viser i tillegg at det har vært en global nedgang i salget av tegneserier.[9]

Bekreftede netto opplagstall, - etter 2005 fra Mediebedriftenes Landsforening:[10]

  • 2000: 170 000[11]
  • ---
  • 2004: 130 000[12]
  • 2005: 122 326
  • 2006: 117 926
  • 2007: 111 367
  • 2008: 99 216
  • 2009: 87 449
  • 2010: 72 454
  • 2011: 68 235
  • 2012: 60 326
  • 2013: 49 222
  • 2014: 42 772
  • 2015: 36 280
  • 2016: 35 049
  • 2017: 31 824
  • 2018: 28 759
  • 2019: 26 208
  • 2020: 25 139
  • 2021: 24 683
Utviklingen i opplag fra 2005.

PriserRediger

Prisen på Donald-blader, noen utvalgte år siden 1948.[13]

  • 1948: 50 øre
  • 1955: 90 øre
  • 1960: 1 kr
  • 1965: 1,50
  • 1970: 1,80
  • 1975: 2,75
  • 1980: 4,25
  • 1985: 6,70
  • 1990: 10,50
  • 1995: 14,50
  • 2000: 20,00
  • 2005: 27:50
  • 2010: 35,90
  • 2015: 41,90
  • 2020: 54,90
  • 2021: 56,90
  • 2022: 58,90

BilagRediger

I 2012 ble det utgitt et såkalt talentbilag som trykket tegneseriestriper til 11 ungdommer.[14]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.vg.no/rampelys/slutt-for-donald-som-ukeblad/a/23362904/
  2. ^ «Fra sørstatsdialekt til vossamaol». Bergens Tidende. 12. juli 2003. Besøkt 25. november 2014. 
  3. ^ «Alf Næsheim». Inducks-databasen. 
  4. ^ Ånden som går i motbakke
  5. ^ Magasin og ukeblad: Kjendispressen stuper videre, nisjer, livsstil og trender gjør det bedre
  6. ^ Donald Duck holder fast på guttene Prisen på Donald Duck var i 1964 1 krone, i 2012 var den 39 kroner. Hadde prisen fulgt den generelle prisstigningen, burde bladet ha kostet omtrent 10 kroner.
  7. ^ Johannessen, Janne: «Børskvakk for Donald-utgiver», Dagens Næringsliv. Sist sett 7. juli 2010.
  8. ^ Hagen, Anders: «Vil styrke Donalds posisjon» Arkivert 12. juni 2009 hos Wayback Machine., Dagens Næringsliv. Sist sett 7. juli 2010.
  9. ^ Dagens Næringsliv - Serier trekker ned ( 24.07.2010 - Side: 85) «Den negative utviklingen i tegneseriemarkedet er global og ikke kun svensk. Forlagsdirektør Jonas Behrendt i Schibsted liker ikke utviklingen. I det siste har vi sett en dramatisk reduksjon i salget av tegneserier, sier han. Forlagsdirektøren ser den samme utviklingen i Norge og er ikke spesielt positiv med tanke på fremtiden».
  10. ^ MBLs nettsider
  11. ^ VG - Bare Donald er større (14.11.2000)
  12. ^ Lavere salg for Donald - Serienett Arkivert 14. mars 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ Serieantikvariatet
  14. ^ «Kvakkulerer, Kenneth!»

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger