Domenico Zampieri (født 21. oktober 1581, død 15. april 1641), også Domenichino («lille Domenico»), var en prominent italiensk maler og arkitekt. Han tilhørte barokken og var en del av Bolognaskolen.

Domenichino
FødtDomenico Zampieri
21. okt. 1581Rediger på Wikidata
Bologna[1]
Død15. apr. 1641[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (59 år)
Napoli[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, arkitekt Rediger på Wikidata
NasjonalitetKirkestaten
Medlem avAccademia di San Luca (1614–)[7]

«Murder of St. Peter the Martyr»

Biografi rediger

Han ble født i Bologna i Kirkestaten og var sønn av en skomaker. I Bologna var han lærling under Denis Calvaert. Snart reiste han avgårde for å arbeide i Accademia degli Incamminati med brødrene Carracci. Han reiste til Roma i 1601 og ble en av de mest talentfulle lærlingene Annibale Carracci hadde, og han arbeidet sammen med erfarne malere som Albani og Guido Reni, samt (senere) rivaler som Lanfranco.

På grunn av sin høyde fikk han tilnavnet «lille Domenico». I Roma arbeidet han sammen Annibale Carracci med dekorasjonene i Palazzo Farnese; han malte her tre mytologiske landskaper. Han fikk også i oppdrag å dekorere Cappella dei Santissimi Fondatori i abbediet i Grottaferrata (1608–10), noen kilometer utenfor Roma, samt å lage freskene i Sant'Onofrio. I tillegg bidro han i utsmykningen av Palazzo Mattei (1606–07) og Villa Odescalchi ved Bassano di Sutri (i dag Bassano Romano). Han jobbet med Reni på freskene i Oratorio di Sant'Andrea og freskene i San Gregorio Magno. Hans neste oppdrag var et veggmaleri av Santa Cecilia i kirken San Luigi dei Francesi (1613–14).

Han malte også veggmalerier i San Silvestro al Quirinale, San Carlo ai Catinari, Santa Maria in Trastevere, Sant'Andrea della Valle og Santa Maria della Vittoria i Roma og i Villa Aldobrandini i Frascati.

Domenichino og Annibale Carracci var to av få landskapsmalere i barokken og inspirerte neste generasjons malere, som Claude Lorrain.

Anklager om plagiat og andre tvister rediger

Domenichino var av mange sett på som lite selskapelig, og etterhvert utviklet det seg en rivalisering mellom ham og Lanfranco. Like etter at Domenichino hadde gjort ferdig sitt verk «Comunione di S. Girolamo» (1614),[8] sendte Lanfranco rundt kopier av Agostino Carraccis maleri med samme tema og anklaget Domenichino for plagiat. Sammenligner man de to bildene, ser man at motivet er svært likt, men anklagene om plagiat er diskutable, siden Domenichinos tolkning er skarpere, mindre overfylt av folk, og mer fokusert på den fattigslige representasjonen av St. Jerome.

I 1630 flyttet han til Napoli for å arbeide på en serie fresker over livet til St. Januarius i Cappella del Tesoro. Den såkalte Napoligruppen, som bestod av malerne Corenzio, Ribera og Caracciolo slo seg sammen for å motarbeide konkurrenter som ikke var fra Napoli. De samarbeidet om å kritisere Domenichinos verk. Det sies til og med at han ofte fant sine malerier med siste dags maling gnidd utover. Da han døde i 1641, gikk det rykter om at han var forgiftet, men dette vet man ikke sikkert.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Domenichino, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Domenichino», Benezit-ID B00052580[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, «Domenichino», RKD kunstner-ID 23601[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 18212[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Caravaggio's Rome 1600-1630 (English edition), side(r) 261, bind Essays[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Vatikanets museum online: «Communion of St. Jerome» / «Comunione di S. Girolamo»

Litteratur rediger

  • The Domenichino Affair: Novelty, Imitation, and Theft in 17th-Century Rome on the plagiarism controversy; by Elizabeth Cropper, dean of the Center for Advanced Study in the Visual Arts, National Gallery of Art.
  • Artikkelen inneholder tekst fra Encyclopædia Britannica (1911), som nå er i public domain

Eksterne lenker rediger