Dobbeltkrone

faraos krone

Dobbeltkrone eller pschent var ei krone som ble båret av faraoer i oldtidas Egypt som symbol på kongemakten der. Den doble krona var satt sammen av hedjet, Øvre Egypts hvite krone, og deshret, Nedre Egypts røde krone, som et tegn på at faraoen hersket over hele riket.

Farao med pschent, dobbeltkrone som symbol på det forente Egypt, seremonielt løsskjegg og avstivet schenti (lendeklede). Han bærer ellers ankh, «nilnøkkel» eller «henkelkors», et oldegyptisk symbol på liv, og was-septer eller -stav med stilisert dyrehode og gaffelformet fot, et symbol på makt.

Oppfinnelsen av dobbeltkrona blir vanligvis tillagt Menes, men den første faraoen som bar den, var trolig Djet: en steininskripsjon viser hans Horus med ei slik krone.[1] Den første farao man med sikkerhet vet brukte kronen, var Den, femte konge i første dynasti, med antatt regjeringstid 2939–2892 f.Kr. Siden er mange faraoer avbildet med dobbeltkrone, blant andre Ramses II av Egypt, som styrte 1279 f.Kr.–1213 f.Kr. og er framstilt på veggbilder og som statuer i steintemplene i Abu Simbel i det sørlige Egypt.

Dobbeltkronen var gjerne utsmykket med to dyrefigurer: et kobrahode (uraeusslangen) klar til bitt, som symboliserte Nedre Egypts skytsgudinne Wadjet, og et gribbhode som symboliserte Øvre Egypts skytsgudinne Nekhbet. Disse var festet foran på krona og ble kalt «de to herskerinnene». Seinere ble gribbhodet enkelte ganger byttet ut mot enda et kobrahode.

Statue av Ramses II (1303–1213 f.Kr.) fra Abu Simbel. Faraoen er kronet med dobbeltkrone, nemes-tørkle og uraeusslange.
Ptolemaios VI av Egypt framstilt med dobbeltkrone på et gresk gravert portrett fra 200-tallet før Kristus.

Referanser rediger

  1. ^ Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt, Routledge, s. 196

Se også rediger

Eksterne lenker rediger