Djet
Djet, også kjent som Wadj, Zet, og Uadji (på gresk muligens også den farao kjent som Uenefes eller muligens Atotis), var den fjerde farao av det første dynasti. Djets horusnavn betyr «Horus Kobra»[1] eller «Horus' slange».
| Djet Farao av oldtidens Egypt | |||
|---|---|---|---|
 Djets stele som sto i hans grav. | |||
| Født | 30. århundre f.Kr. | ||
| Død | 30. århundre f.Kr. Grav Z i Peqer | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Merneith, Ahaneith | ||
| Far | Djer | ||
| Mor | Herneith | ||
| Barn | Den | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
| Gravlagt | Umm el-Qaab | ||
| Annet navn | Wadj, Zet, og Uadji | ||
| Regjeringstid | Ca 10 år, ca. 2980 f.Kr. | ||
| Forgjenger | Djer | ||
| Etterfølger | Merneith, Den | ||
Familie rediger
Djets dronning var hans egen søster Merneith, som kan ha styrt som farao i egen rett etter hans død. Det er en muligens at en kvinne ved navn Ahaneith var også en av hans hustruer. Djet og Merneiths sønn var Den, og deres sønnesønn var muligens Anedjib.
Regjeringstid rediger
Hvor lenge Djet styrte er ukjent. Kun en Sokarfestival er bevitnet på elfenbeinetiketter som er datert til hans styre, og varigheten er beregnet til et sted mellom seks og ti år. I henhold til egyptologen Wolfgang Helck kan han ha styrt i ti år.[2] Fra en oppslag i en kalender er Djer kjent for å ha død på en 7 Peret III mens Djet begynte sitt styre den 22 Peret IV. Årsaken for avbruddet er ukjent.
Detaljer fra Djets styre er tapt i hull på Palermosteinen. Imidlertid er funn av skålfragmenter og segltrykk vist at det var omfattende handelsaktivitet med Syria og Palestina på hans tid. Graver i Tarkhan og Saqqara datert til hans styre har avdekket keramikk fra Syria.[3] Andre aktiviteter kan bli sluttet fra de to eneste kjente årstavlene av denne farao, en som er bevart i to kopier. Lesningen av hendelsene beskrevet på tavlene er derimot meget problematiske. Helck har oversatt det til: «År med planlegging av undergrunn/kjeller (?) av den todelte plante, født lotusknopp, står i kronehelligdom til de to fruene.»[4] Den andre tavlene nevner en seier, produksjonen (fødselen) av en statue, og kanskje opprettelsen av en festning.[5] Til sist er det i Masra Alam i Nubia oppdaget en kort inskripsjon «Hemka» nedenfor «Djet».[6]
Leiresegler har vist at offisielle Amka begynte sin karriere under farao Djer som administrator av eiendommen «Hor-sekhenti-dju». Under Djet ble Amka kongelig stuert. I de tidlige årene til kongens etterfølger, døde Amka etter at han ble utpekt regional ansvarlig av det vestlige Nildeltaet.[7] Andre myndighetspersoner som er kjent ved navn var Sekhemkasedj og Setka.
Grav rediger
Djets grav er lokalisert ved Abydos i Petries Grav Z. Den er lokalisert vest for hans far, farao Djets grav. Omgivelsene til Djets grav er 174 subsidiære graver hvor de fleste av dem er beholdere som ble ofret ved Djets død for å tjene ham i etterlivet. Funnet innenfor Djets grav var en stele. Denne var en slange anbringe oppå en falk/Horus) og kan bli tolket til å betyr «Haros slangen». Også funnet innenfor graven var en kam av elfenbein med navnet Djet på den, sammen med et bilde av en stele. Redskaper av kobber og keramikk ble også funnet, vanlig gravgods i Egypt. Det er bevis på at Djets grav har blitt bevisst brent, tilsvarende med andre graver ved Abydos i denne tidsepoken. Gravene ble senere renovert grunnet deres assosiering med den religiøse kulten til Osiris.
Djet skylder sin berømmelse til bevarelsen av en av hans meget kunstneriske gravsteler. Den var utskåret i relieff med Djets horusnavn og viste fram den særskilte egyptiske stilen som allerede hadde blitt fullstendig utviklet på denne tiden. Denne stelen ble oppdaget i 1904 av Émile Amélineau og er i dag utstilt i Louvre i Paris. Andre kunstneriske minnesmerker som er datert til Djets styre er hans kam av elfenbein[8] som i dag er utstilt i det egyptiske museet i Kairo. Det har den tidligste bevarte avbildning av himlene symbolisert av en falk med utbrettede vinger. Vingene bærer Sokar nedenfor Djets serekh som er omgitt av to Was-septer og et Ankh-tegn.
Referanser rediger
- ^ Clayton, Peter (2006): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd, uinnb., s. 16
- ^ Helck, Wolfgang (1987): Untersuchungen zur Thinitenzeit, Agyptologische Abhandlungen, ISBN 3447026774, O. Harrassowitz, s. 124
- ^ Wilkinson, Toby A. H. (2001): Early Dynastic Egypt, Routledge; ny utg., ISBN 0415260116
- ^ Helck, Wolfgang (1987): Untersuchungen zur Thinitenzeit, Agyptologische Abhandlungen, ISBN 3447026774, O. Harrassowitz (1987), s. 124
- ^ Dreyer, Günter (2003): Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Instituts, Abteilung Kairo. (MDAIK) Nr. 59, s. 93
- ^ Zaba, Z: The Rock Inscriptions of Lower Nubia, Nr. A30, s. 239-241
- ^ Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt - Strategy, Society and Security, s. 146
- ^ bilde
Litteratur rediger
- Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt, Routledge, London/New York, ISBN 0-415-18633-1, s. 73-74
- Wilkinson, Toby A. H. (2000): Royal Annals of Ancient Egypt: The Palermo Stone and Its Associated Fragments, Kegan Paul International