Dmitrij Pozjarskij

russisk fyrste

Dmitrij Mikhajlovitsj Pozjarskij (russisk: Дмитрий Михайлович Пожарский; født 17. oktober 1577, død 30. april 1642) var en russisk fyrste. Han ledet folkeoppstanden mot det polsk-litauiske styret i perioden kjent som Den store urotiden.

Dmitrij Pozjarskij
Dmitry Pozharsky.jpg
Født17. okt. 1577Rediger på Wikidata
Død30. apr. 1642Rediger på Wikidata (64 år)
MoskvaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, militær, statsmannRediger på Wikidata
Barn Peter Dmitrievitsj Pojarski, Fedor Dmitrievitsj Pojarski, Ivan PojarskiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tsar-RusslandRediger på Wikidata
Gravlagt Monastery of Saint EuthymiusRediger på Wikidata
Våpenskjold
Dmitrij Pozjarskijs våpenskjold

Sammen med Kusma Minin og med støtte fra patriark Filaret dannet Pozjarskij en frivillig hær i Nizjnij Novgorod. Hæren var under Pozjarskijs kommando, og sammen med Moskvas innbyggere greide den russiske hæren i 1612 å befri hovedstaden. I august samme år slo Pozjarskij en polsk-litauisk styrke under Jan Karol Chodkiewicz.

For å minnes seieren fikk Pozjarskij bygget Kazan-katedralen i Moskva. Katedralen ble bygget i tre, og ble ødelagt i en brann i 1632. Tsaren ga deretter ordre om at kirken skulle gjenoppbygges i stein.

Pozjarskij- og Minin-monumentetRediger

På begynnelsen av 1800-tallet ble det bestemt at det skulle lages et monument til ære for Pozjarskij og Minin. Monumentet skulle avdukes i 1812, som markering av at det var 200 år siden seieren over de polske styrkene i Moskva. På grunn av Napoleons felttog i Russland i 1812 kunne avdukingen først skje i 1816.

Monumentet står i dag på Den røde plass i Moskva.

BildegalleriRediger