Diskusjon:Kristendom/Arkiv1

Oppdeling

Under Oppdeling endret jeg "romersk-katolsk" til "katolsk", fordi denne gruppen også omfatter de orientalsk-katolske kirkene. De er underlagt paven i Roma, men er ikke romersk-katolske, fordi de følger østlige riter. Da det er 21 slike kirker med omkring 17 millioner medlemmer er det en såpass stor gruppe at det er mest fornuftig å bruke fellesbetegnelsen katolsk framfor å utelukke dem. --Chris Nyborg 3. aug 2004 kl.11:02 (UTC)

Definisjon av kristendom

Jeg har lagt merke til at i flere sammenhenger så virker det som om kristendom inkluderer for eksempel Jehovas vitner og Mormonerne. Da tror jeg det er grunnlag for en liten diskusjon om hva som regnes som kristent. Er klar over at dette er en innenfor/utenfor-diskusjon, men tror den er viktig å ta. Jehovas vitner vil dessuten reagere på at de blir regnet som en del av kristenheten, mens Mormonerne nok i større grad vil ønske å inkluderes. I konfesjonsbøker regnes som oftest disse to som kirkesamfunn i randsonen av kristendommen. Personlig stiller jeg størst spørsmålstegn ved mormonerne; kan vi si at de har en monoteistisk forståelse av Gud? Dermed, er det mulig å gi en slik definisjon? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jjensen (diskusjon · bidrag) 2. aug 2005 kl.22:21 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Dette er en av de vanskelige tingene når man skriver en objektiv artikkel. Når det gjelder Jehovas vitner omtaler de seg selv som kristne, og sin tro som den sanne kristendom, flere steder på sine offisielle nettsider. Samtidig har du nok rett i at de ikke vil inkluderes i kristenheten, fordi de ser på alle andre som vranglærere. Jeg har også et inntrykk av at de fleste oppfatter dem som kristne, og mener derfor at de bør inkluderes. Når det gjelder mormonerne mener jeg de står lenger utenfor, med tanke på Mormons Bok og deres gudssyn, men samtidig tror jeg det også der er riktig å holde seg til den vanligste oppfatningen her, det vil si å regne dem som kristne. Samtidig bør det absolutt være synlig i artiklene at det ikke er alle som mener de er kristne (meg selv inkludert; det mest sentrale for meg er at jeg mener at verken JV eller mormonerne har gyldig dåp). Cnyborg 2. aug 2005 kl.22:36 (UTC)

Jeg er også enig i at dette er problematisk, og at det i nærværende artikkel ikke er godt nok ivaretatt. Faktisk synes jeg artikkelen er farlig uencylopedisk på dette området.

Det burde finnes en innledende forklaring til hvilke kriterier som legges til grunn for at et trossamfunn kan kalles kristent. Jeg er enig med Cnyborg at disse kriteriene må holde seg til den vanligste oppfatningen, som jo gjerne kommer fra et religionsvitenskapelig ståsted. Dette vil nok bety at mormonere vil bli inkludert, på tross av at de fleste kristne er av den oppfatning at de blant annet som følge av deres kvasi-polyteisme og forståelse av sakramentene har beveget seg langt bort fra kjernebudskapet.

Ut fra denne forklaringen bør så listen legges. Under hvert kapittel, bør hovedsynet vies mest plass (katolsk, protestantisk og ortodoks syn), og eventuelle forskjeller dem imellom kan da synliggjøres og forklares. Et nytt avsnitt bør da forklare hvilke andre syn som fremmes av andre kristne trossamfunn, typisk Jehovas V, mormonere, protestantiske sekter osv.

I den forbindelse skal jeg også nevne at artikkelen idag har en setning som jeg er uenig i: «På grunn av splittelsen mellom forskjellige retninger innen kristendommen er det ikke mulig å sammenfatte en felleskristen troslære utover visse fundamentale punkter, og selv i forhold til disse punktene kan det være forskjeller i forståelsen av læren. Disse forskjellene fører i enkelte tilfeller til at det er strid om hvorvidt enkelte samfunn i det hele tatt kan kalles kristne; i det nedenstående er også disse samfunnene inkludert»

Det ovennevnte sitatet tror jeg må endres, rett og slett fordi den etter min kunnskap er gal. Utgangspunktet er vel både for katolske, protestantiske og ortodokse teologi at det finnes en felles kristen dogmatikk. Striden mellom de største kirkesamfunnene går vel i større grad på underspørsmål av disse dogmene, feks spørsmålet om læren om sakramenter, om tro er frelsende alene, organisatoriske forskjeller osv.

Jeg mener følgende setning er mer passende for status idag: «På tross av at de kristne idag, som følge av historiske begivenheter og teologiske uenigheter, ikke lenger er samlet i et kirkesamfunn, så eksisterer det blant disse en enighet om de fleste sentrale kristne dogmer. I enkelte tilfeller er det imidlertid kommet til større og mindre forskjeller mellom kirkesamfunnene, noe som opp gjennom historien i enkelttilfeller har ført til uenighet om hvorvidt et samfunn lenger kan kalles kristent. Hvor slike divergerende syn eksisterer, vil dette bli forklart nedenfor.»

Har dere noen innspill på dette? --TSU 2. mars 2006 kl.15:34 (UTC)

Jeg synes forslaget til ny innledning på kapitlet om Troslære er fornuftig, og siden du ikke har lagt det inn selv vil jeg gjøre det. Og et nytt avsnitt om «kriterier» for hva som regnes som kristent kan f.eks. tas inn under Troslære eller Retninger. Omtalen av de enkelte trossamfunn bør innledningsvis være objektiv, men der det trengs bør man nevne argumenter for og imot den alminnelige oppfatningen, f.eks. ved at det aktuelle trossamfunnets syn på seg selv og andre kristne bør presenteres ganske kort, og tilsvarende med andre kristnes syn på trossamfunnet. Vel å merke dersom det kan presenteres saklig og ikke nedsettende i verken den ene eller andre retningen. --Eddi (Snakk) 6. mar 2006 kl.00:29 (UTC)

Enig med Eddi i at forslaget til ny formulering er godt. Presentasjonen av de enkelte retninger kan være kortfattet, med henvisning til egen artikkel; da tør det være lettere å oppfylle subjektiviteteskravet. Det virker for meg som om det er lettest å være objektiv når man enten skriver en kort, lakonisk sak eller når man skriver en lang, drøftende sak; i mellomskiktet er det lett å få med kontroversielle påstander mens man samtidig ikke får med arguementer for og imot. Cnyborg 6. mar 2006 kl.08:57 (UTC)

Statskirke

Det er sannsynligvis stor forskjell imellom hvor mange som regner seg som kristne (troende) og de som er medlem av statskirken i Norge. Savner informasjon om det i artikkelen. Nordby73 2. okt 2006 kl. 17:03 (UTC)

Fisk?

Er det noen spesiell grunn til at det er avbildet en fisk bak bildet av korset? Eller er det bare å endre dette?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Vidarsko (diskusjon · bidrag)

Fisken er et gammelt kristent symbol. Se en:Ichthys -- Finn Rindahl 1. mai 2008 kl. 17:32 (CEST)

Mormonere

I avsnittet om åpenbaring, blander man inn mormonere, og deres Mormons bok. Jeg mener denne satningen bør fjernes, da disse ikke regnes som en del av kristendommen av noen kirkesamfunn jeg kjenner til, og heller ikke definerer seg inn i den kristne kirke. Se [1] for forklaringer fra Dnks side. Å ha avsnittet med, blir litt som om man skulle hatt med et avsnitt i Islam her. Det er også en annen religion som har Bibelen med som en del av sine hellige skrifter. Noen motforestillinger mot å ta dette vekk? MVH 3s 2. okt 2008 kl. 10:07 (CEST)

Enig med 3s her. Finn Rindahl 17. okt 2008 kl. 13:40 (CEST)

Omskriving

Jeg anså hele denne artikkelen om kristendommen for å være utillatelig dårlig om et såpass stort og viktig emne. Jeg har derfor omskrevet hele artikkelen i så omfattende grad at det i realiteten er blitt en helt ny artikkel, men med samme struktur som tidligere — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Codexerxes (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Har du gode grunner har du også anledning. Jeg skal ikke gå inn på endringen her og nå, men ser at det ikke brukes norske sitattegn som « », forsøk å bruke det. Ellers er artikkelen ganske kjedelig, men forstå meg rett: den kan bli mer innbydende ved bruk av bilder. Hva med å titte på Commons? Finn Bjørklid 8. sep 2009 kl. 19:00 (CEST)

Jeg har nå lagt inn endel bilder fra Commons slik at artikkelen fremstår litt mer leselig. Jeg er ikke så flink med slikt, så ta gjerne og gjør justeringer på dette. -- cavernia -- 4. nov 2009 kl. 08:36 (CET)

Tilhengere av kristendommen

Det finnes mennesker som praktiserer kristendom sammen med sine tradisjonelle religioner, og de som bare er medlem i et eller annet kristent samfunn men er hverken troende eller praktiserende. Bør disse regnes som KRISTNE?

Isåfall bør det stå slik: "Antall kristne kan variere avhengig av hvem som kan defineres som kristne." " Noen vil kun regne med de som er troende/praktiserende mens andre vil ha med de som kombinerer kristendom sammen med andre religioner/filosofier." "Kombinerer vi begge gruppene til sammen vil det anslås å være rundt 2 milliarder tilhengere, og som dermed gjør kristendommen til den største verdensreligionen."— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Krizpo (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Unøyaktighet

Det blir ganske uriktig å beskrive at Kristendommen spredte seg fra Palestina til Greske og Romerske områder, siden Palestina var et Romersk omeråde, og hadde vært Hellenistisk i veksling mellom Ptolomeisk Egypt og Seleusisk dominans siden Alexander den stores rike ble splittet mellom Selevkos og Ptolemeus i drøye trehundre år. Samaritanerne var ikke usannsynlig av Makedonsk herkomst, eller omvendt: Aleksander den store var etterkommer av Kongelinjen fra Samaria (Hovedstad i Kongeriket Israel i følge 1. Kongebok kap. 16 v. 24). Jøder i Aleksander sin samtid anså ham i følge http://www.jewishencyclopedia.com [2] som en Messias, en Kongers Konge av et samlet Israelsk rike. Kristus er da også et Gresk begrep, og da er det grunn til, i det minste holde åpent muligheten for det Greske Kristusbegrepet har speilet en Hellenistisk forestilling som har vært parallell med Messiasbegrepet; slik som også Mitra blant Perserne (Parterne); Kyros den store blir også kallt Messias i følge Jesaja kapittel 45[3].

Det synes verdt å nevne at veldig mange ofte mister av syne at Israel, særlig i førmoderne tid, tilhører en mytografi (forestillingsverden) som knytter seg til sivilisasjonshistorien (jf. det lineære historiesynets evolusjon) på den ene siden, og forestilling om en forent verden på den andre siden, inbefattet visjonen om et fredfyllt verdensrike. Judea og Israel er ikke det samme. Israel og Judea var to adskillte kongeriker etter Kong Salomo. Et eksempel på at forestillingen om Israel strakte seg langt videre enn det vi nå har for vane å assosiere er at en av de tolv, Sankt Bartolomeus sitt navn er ensbetydende med Bar Ptolomeus, som betyr Sønn av Ptolomeus; en god pekepinn på at han, til tross for å være Jøde, også var Makedonsk. Forsåvidt også et bevis på at Jesus, uavhengig av om en ser ham som legende eller historisk skikkelse, knytter til seg de tolv apostlene i overenstemmelse med profetiene som krever at den kommende Messias skal anerkjennes av tolv dommere for/fra de tolv stammende. Den herskende klanen i Judea, Herodianerne, som forbindes med Hasmoneerdynastiet var etter alt å dømme ikke fullt ut anerkjent av alle jøder som legitime, altså ikke av Davids ætt. Det er liten tvil om det fantes en stor forventningen om en verdenshersker, eller Messias, en samlende konge for alle Israels stammer, en inkarnasjon av det hellige navnet, som ble forstått som den guddommelige enhet. Jødenes status var trolig stor, siden for eksempel Johannes, forfatteren av Åpenbaringen, der advarer mot dem som kaller seg Jøder men ikke er det (Åp. kap. 2 v. 9). Men poenget er altså at når Jesus, i følge det nye Testamentet, likestiller Jøder og Grekere, så har det mer enn en grunn. Ergo blir det misvisende å referere at Kristendommen spredte seg fra Palestina til Romerske og Greske territorier, selv om Jødene anså seg som et særskillt folk.--Xactnorge 2. nov 2010 kl. 05:38 (CET)

Det er i beste fall noe besnærende over en overskrift som hevder en artikkels unøyaktighet, og deretter argumenterer for en oppsiktsvekkende teori om at de makedonske kongene med Aleksander den store skal ha opphav i Samaria, et helt annet kontinent. Jaja. --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. sep 2013 kl. 12:22 (CEST)

En guddommelig Maria i kristendommen?

Vil gjerne også påpeke at det ikke finnes grunnlag for en slik påstand som at "i Den katolske kirke ansees ikke bare Jesus som guddommelig, men også Jomfru Maria". Det er godt mulig artikkelforfatteren bare har ønsket å fremheve hennes særstilling i katolsk tro, men guddommelig er jo definitivt et helt galt ord å bruke. 178.72.34.185 11. des 2011 kl. 20:59 (CET) E.S.H.

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kristendom. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• Rettet formatering/bruk for http://www.unhcr.org/cgi-bin/texis/vtx/rsd/rsddocview.html?tbl=RSDCOI&id=437c9cdd2&count=0
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100421200729/http://pewforum.org/world-affairs/countries/?countryID=150 til http://pewforum.org/world-affairs/countries/?countryID=150

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. jul. 2017 kl. 02:03 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kristendom. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100329032152/http://www.americanreligionsurvey-aris.org/reports/highlights.html til http://www.americanreligionsurvey-aris.org/reports/highlights.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110810232535/http://www.tbve.no/nyheter/stevnejtn/verdens-ungdommer-er-mer-religioese-enn-antatt.html til http://www.tbve.no/nyheter/stevnejtn/verdens-ungdommer-er-mer-religioese-enn-antatt.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. aug. 2017 kl. 01:12 (CEST)