Diskusjon:Ivar Aasen

Ivar Aasen er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

	Artikkelen Ivar Aasen er del av underprosjektet Språk, som søker å øke antall artikler relatert til språk og å utbedre kvaliteten på nye og eksisterende språkartikler så mye som mulig. Om du ønsker å bidra kan du for eksempel redigere denne artikkelen eller besøke prosjektsiden, hvor du kan slutte deg til prosjektet og se en liste over oppgaver som må gjøres.
AA	Denne artikkelen har blitt vurdert til å være på anbefalt-nivå på kvalitetsskalaen.
Høy	Denne artikkelen er av høy prioritet innen sitt emne.

Ivar Aasen har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 32, 2013.

Reiste Ivar Aasen helt nord til Tromsø? rediger

I artikkelen sies det at Ivar aasen reiste helt nord til Tromsø da han samlet inn norske dialekter. Stemmer dette? Uten ha noe dekning for det, har jeg hørt at han ikke kom lengre nord enn til Vefsn/Rana på Helgeland. Janas 17. nov 2005 kl.10:01 (UTC)

Har hørt det samme, dvs at han kom så langt som til Mosjøen - hvilket kan tilsvare Vefsn, skjønt at han ikke kom til Mo i Rana, men dialektene er relativt like. --Truls

Vel, Aasentunet påstår at Aasen var helt nord i Tromsø. Aasentunet er for en stor del styrt av moderne nynorskfolk som ønsker å se Ivar Aasen som en av sine, så de kan gi ganske uhistoriske fremstillinger på mange punkter, men det de presenterer av rene faktaopplysninger tror jeg man kan stole på. Han besøkte imidlertid ikke Nord-Norge i det hele tatt før 1850, etter publiseringen av Det Norske Folkesprogs Ordbog. --Juryen

Mulig, jeg hadde en nynorsk lærer som ga meg mine informasjoner, og jeg har en tendens til å tro ham også. Men kanskje vi snakker om to forskjellige ting: Aasen reiste og samlet ord, og han reiste for reisens del. Det er mulig at turen helt til Mosjøen og turen til Tromsø referer til to forskjellige ting. --Finn Bjørklid 30. jan 2006 kl.17:29 (UTC)

Han var i Tromsø i 1851. [1]. Og i Vefsn og Rana i 1846. [2] Lalsalaam 26. okt 2006 kl. 12:24 (UTC)

Ja, det er klart at Ivar Aasen ikke samlet inn noen ting så langt mot nord; dialektene var helt verdiløse for ham, masse lånord, apokoper, muljering og andre ting han ikke likte. "Mundslaphed" av verste sort! Han har en dialektprøve fra Lofoten i "Prøver af Landsmaalet", men den er elendig; full av feil. Denne dialekten har åpenbart vært komplett uinteressant for ham. Juryen 5. feb 2006 kl.00:48 (UTC)

Morsomt, du kunne ikke lage et lite avsnitt om Ivar Aasens og nordlendingene tila rtikkelen? --Finn Bjørklid 22. mar 2006 kl.08:54 (UTC)

Opprydning rediger

Jeg har merket artikkelen med {{opprydning}} fordi den bør være oppdelt i tema-seksjoner med overskrifter når den er blitt såpass lang. --Eddi (Snakk) 15. jan 2006 kl.19:06 (UTC)

Denne artikkelen blir nok mye fyldigere etter hvert; jeg legger til et avsnitt dann og vann ettersom jeg har tid. På et tidspunkt vil det nok passe å bryte den opp i avsnitt også. --Juryen

Etter min mening er artikkelen overmoden for avsnittsoppdeling. Siden du er den mest aktive her for tiden, foreslår jeg at du gjør en oppdeling i forbindelse med neste utvidelse. --Eddi (Snakk) 20. jan 2006 kl.20:18 (UTC)

Demokrati rediger

Ottar Grepstad forteller nå at folk flest faktisk leste og skrev like bra i 1840 som i våre dager. Så nynorsk har neppe vært ment som et tiltak mot analfabetisme, ettersom det ikke fantes i Norge den gangen. Så den biten stryker jeg. Juryen 5. feb 2006 kl.00:40 (UTC)

Folkevennen i 1858 rediger

Jeg ser noen har føyet til "i samtiden" på setningen om at Ivar Aasens første offentliggjørelse av en landsmålstekst vakte bestyrtelse; det får det til å høres ut som om oversettelsen i dag er ansett for å være leselig, noe som ikke er tilfelle. (Både Gustav Indrebø og Stephen Walton skriver at oversettelsen var svært arkaiserende.) Da oversettelsen ble gjenutgitt av Det Norske Samlaget, var det med betydelige omskrivinger. Juryen 8. feb 2006 kl.09:23 (UTC)

Jeg tilføyde "i samtiden" fordi det neppe vekker bestyrtelse lenger, selv om det er vanskelig å lese. I dag har de fleste problemer med å lese noe som helst som ble skrevet i 1858, enten det er dansk eller norsk. --Eddi (Snakk) 8. feb 2006 kl.10:57 (UTC)

Jeg har testet både Aasen og Jan Prahls Ny Hungrvekja på folk; joda, dette vekker bestyrtelse: Folk har jo hørt at Ivar Aasen var en slags sosialist og at han laget et språk basert på de norske dialektene fordi han syntes det var leit at almuen skulle slite med å lære dansk, og når de så får se gamle landsmålstekster som faktisk er omtrent uleselige, vekker det bestyrtelse. Dessuten, når det presiseres at det er nettopp i samtiden at språkformen vekker bestyrtelse, høres det jo ut som om det kom et punkt da den ikke lenger vakte bestyrtelse, og det er ikke tilfelle; tvert imot mener meget Aasen-vennlige filologer som Walton og Indrebø at denne oversettelsen var et feilgrep. Juryen 8. feb 2006 kl.11:44 (UTC)

Om motivasjonen for Aasens målstrev rediger

Disse to avsnittene, har de noe med Aasen å gjøre? Dette er generelle vurderinger av mulige motivasjoner for et eget norsk skriftspråk. Når det gjelder det pedagogiske, måtte Aasen fra 1852 av stadig rykke ut og forsikre at det overhodet var mulig å lære seg hans landsmål; han har meg bekjent aldri påstått at det var spesielt lett. Så jeg tror jeg kutter vekk to tredjedeler av dette. Juryen 3. okt 2006 kl. 22:31 (UTC)

"Nasjonalt: Herders tanker om at alle nasjoner hadde en folkeånd, en Volksgeist, som ga seg til uttrykk i språk, litteratur, kunst og andre kulturelle uttrykk, preget de nasjonale tankene i Europa på 1840-tallet. Et eget skriftspråk var viktig som symbol på Norges selvstendighet, idet det ville være et avgjørende tegn på at nordmenn skilte seg fra danskene. Pedagogisk: Det ble formodet at nytt norsk skriftspråk som var basert på de norske dialektene ville gjøre det mye lettere for elevene å lære seg å lese og skrive. Det skulle vise seg at det var atskillig lettere for folket å tilegne seg dansk enn å få eliten til å skifte til Ivar Aasens landsmål, og de sosiale forholdene endret seg raskt, slik at da Ivar Aasens landsmål var klart til bruk, var avislesing allerede alminnelig selv blant fattige nordmenn."

Jeg satte til et avsnitt om formverket i Aasens landsmål, det er mer håndfast. Juryen 5. okt 2006 kl. 22:04 (UTC)

Knud Knudsen rediger

Nå skjer det noe her! Men Olaus Fjørtoft og Knud Knudsen var Aasens bitre fiender, så det er nok noe mer enn bare en språkvask som har skjedd her. Juryen 1. nov 2006 kl. 03:02 (UTC)

Forslag til omredigering rediger

Jeg har sett litt på denne artikkelen, og syntes i utgangspunktet at denne hadde preg av å være en serie interessante opplysninger, men at det ble veldig punktvis, og at sammenbindingen av stoffet var litt løs. Jeg foreslår følgende hovedkapitler i artikkelen, og skal prøve å lafte om stoffet i den retningen, hvis ikke hovedbidragsyter Juryen har innvendinger:

Biografi
Landsmålet lanseres (halvtilsiktet alliterasjon)
1. Innvendinger i samtiden
2. Svakheter ved Aasens teorier
3. De første som skriver på språket
Aasen som dikter og skribent forøvrig
Arven etter Aasen
Litteratur mm.

I dag er forresten artikkelen påfallende fattig på lenker. Det må vi kunne gjøre noe med!? 4-7 kvalitetslenker er naturlig på en slik artikkel, tenker jeg. --MHaugen 1. nov 2006 kl. 08:48 (UTC)

Ja, disponeringen bærer preg av at dette er skrevet setning for setning. Den nye disposisjonen ville gi en bedre disposisjon og gjøre det lettere å legge til materiale. Jeg ville foreslått å droppe denne "forøvrig"-biten i overskrift nr. 3. Bortsett fra aasentunet, som har hans samlede verker, vet jeg ikke av noen relevante lenker. Juryen 1. nov 2006 kl. 15:34 (UTC)

"Han var også en god dikter", står det. Det blir for subjektivt, etter min mening. Jeg byttet god med respektert.

Arven etter Aasen rediger

"Sidestillingsvedtaket fra 1885 regnes som en avgjørende milepæl for landsmålets rett til å bli betraktet som et likeverdig uttrykk for norsk språk." Meget mulig, men dette har ikke direkte noe med Ivar Aasens liv og virke å gjøre; han lobbyerte ikke for å oppnå dette, han noterte det ikke engang i sin dagbok, og det som ble sidestilt i 1885, var "det norske folkemål", et begrep Aasen ikke brukte om sitt normerte språk. Juryen 10. des 2006 kl. 19:58 (CET)

Det er nok riktig, utfra en strengt biografisk tilnærming. Jeg synes likevel det er naturlig å nevne dette vedtaket, fordi det var et gjennomslag for en utvikling som regnes for å ha sin start hos Aasen. På samme måte ville ei linje (men heller ikke mer!) om hvor stor del av skolebarna som bruker nynorsk, og hva som var "toppåret for nynorsk i skolen", også vært en naturlig vinkling på "Arven etter Aasen". --MHaugen 10. des 2006 kl. 22:51 (CET)

Jeg synes vi kan ta med det første (1885-vedtaket), men Aasens nynorsk har aldri vært brukt i norsk skole, og i 1944 hadde Aasen vært død i mange år, så her tar vi Aasen til inntekt for noe han kanskje ikke likte eller så på som viktig. Aasen var ikke primært opptatt av skolen, han skriver ikke mye om skolen, og laget aldri noen lærebok i sitt norske språk; toppåret for nynorsken for Ivar Aasen må vel da ha vært det året da det kom flest bøker på nynorsk med et godt, rent, grammatikalsk korrekt språk. Juryen 11. des 2006 kl. 01:56 (CET)

Arven etter Aasen synes jeg er en interessant avsnitt. Et punkt som ikke er nevnt var et prosjekt av UiO fra 1996 som het "Den lange vegen heim". Noen som husker det? Det jeg egentlig lurte på er hvor stor del av økonomien i Sunnmøre går tilbake på Ivar Aasen. Stort er det kanskje ikke, men ei heller mindre enn hva den er. Noen som har noe? --Stat-ist-ikk 25. jun 2011 kl. 00:28 (CEST)

Sabotasje og lignende rediger

I det siste er det noen som har forsøkt å legge inn et merkelig skriftstykke om Ivar Aasens gjøren og laden. (Skal tro hvem som har skrevet dette, og hvor det kommer fra!) Aasen blir her beskyldt for å bedrive vitenskapelig svindel, for fyll og for promiskuøsitet. Hvis det er noen interesse for det, kan vi jo helt kort nevne at Aasen var anbefalt å drikke akevitt mot søvnløshet; man kan vel med stor sikkerhet si at han ikke var alkoholiker, men han røkte som en skorstein. Han var forlovet i ungdommen, men stakk rett og slett av i 1835; det var vanlig blant enslige menn i hans samtid (ikke bare enslige, forresten) å ha omgang med prostituerte; det meste tyder nok på at Aasen ikke skilte seg fra normen på det området. Når det gjelder vitenskapelig svindel, synes jeg det er gjort godt nok rede for de ideologiske forutsetningene for Aasens arbeid, og hvordan Aasen havnet i bakleksa etter ca. 1860. Han var ingen svindler; dialektundersøkelsene ble utført til punkt og prikke. Men han gjorde en del smaksdommer som få, om noen, har vært helt enig med ham i; det er derfor arbeidet hans er så kontroversielt.

Så er det en annen bruker som har lagt inn dette:

" I denne forbindelsen skrev Eilert Sundt et oppsett, Om det norske sprog, der han skriver:

(Folkevennen) ville svigte sit Kald, dersom den ikke forstod, at den nærmeste Tidsalder er usædvanlig vigtig for vort Sprogs Fremtid, og at dets Skjæbne har uendelig meget at betyde for Folkets Oplysning og hele aandelige Udvikling.

Han legger deretter vekt på at riktig mange skal bruke tid på å sette seg inn i allmuemålet, og anbefaler derfor leserne å sette seg inn i Aasens oversettelse. Sundt skriver videre:

Det er skrevet efter nogle af de mest uforvandskede Bygdemaal, men tillige med stadigt Hensyn baade til de andre Bygdemaal og til det gamle norske Skriftsprog, og dette er gjort med et sandt Mesterskap, saa vi trygt kunne lade det gjælde som et Mønster for det almindelige norske Landsmaal eller Folkesprog.

Eilert Sundt støttet Aasens vitenskapelige prosjekt, men holdt seg i praksis til Knudsens normalisering. Dermed gikk han inn for den tospråklige linja som har preget språkpolitikken siden."

Dette var da noe så aldeles urimelig langt! Bryter kronologien gjør det også. Og i og med at dette var noe Sundt skrev før han hadde sett Aasens landsmål i bruk, og at Sundt var fullstendig avvisende til prosjektet etter at han hadde gjort et forsøk med det, gir det et feilaktig inntrykk av Sundts oppfatning. Vi har heller ikke gjengitt noen andre sitater. Hvorfor akkurat Sundt? Hvorfor ikke Moltke Moe, Storm, Monrad, Ibsen, Bjørnson, Knud Knudsen? Og hvis akkurat Sundt, bør vi sitere fra polemikken fra 1860 ... det kan forresten bli vanskelig, mikrofilmen på UB var så gammel og sprø at den brakk på to steder da jeg leste denne artikkelen. At den tospråklige linja har preget språkpolitikken siden 1860, er forresten usant; den tospråklige linja ble vedtatt i 2002, før det var det alltid meningen at Norge med tid og stunder skulle få ett samlende nasjonalspråk. (Dessuten er det uhistorisk å snakke om språkpolitikk i 1860.) Så jeg foreslår at vi stryker dette avsnittet i sin helhet. Juryen 17. feb 2007 kl. 15:19 (CET)

Ivar Aasen - språkteigen. rediger

I følge Språkteigen på NRK Radio 4.august 2013 så hadde Ivar Aasen en stort sosialt nettverk i Christiania. Han ble der også beskrevet som sosial, men konfliktsky og deltok derfor ikke i offentlige taler som i sin tur kunne føre til konflikter på sikt. Han var også en dyktig lobbyist innenfor stortingets dører der han ofte befant seg.

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ivar Aasen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. jul. 2017 kl. 05:23 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 5 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ivar Aasen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20070707081710/http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/aasen/symra/ til http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/aasen/symra/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jun. 2018 kl. 10:58 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 3 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ivar Aasen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. feb. 2021 kl. 03:03 (CET)Svar

Bildet av Suzannah Thoresen rediger

Siste innlegg: for 2 måneder siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

Suzannah Thoresen er ikke nevnt i artikkelen. Likevel er et bilde av henne med. Det bør klargjøres hvorfor. Skrift (diskusjon) 21. feb. 2024 kl. 10:45 (CET)Svar

Fikset Fremgår forsåvidt av bildeteksten. Hilsen Erik d.y. 21. feb. 2024 kl. 11:32 (CET)Svar

Nytt emne