Diskusjon:Bodøsaken

Siste kommentar: for 1 måned siden av Ulflarsen i emnet Trenger referanser
Anbefalt artikkel Bodøsaken er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.


Wikipedia Bodøsaken har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 30, 2015.

Likhet med Caplex rediger

Bodøsaken var en tvist mellom Sverige-Norge og England, og som foregikk fra 1818 til 1821 i forbindelse med en smuglersak. Saken begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra et engelsk skip, men engelskmennene gjorde væpnet motstand. Saken endte med at Norge måtte betale en ydmykende norsk erstatning til England. Denne saken ble et av argumentene mot at Norge skulle få sterkere innflytelse på utenrikspolitikken som Sverige og Norge hadde sammen.

Denne artikkelen er påfallende lik en Artikkel fra Caplex :

«Bodøsaken, tvist mellom Sverige-Norge og England 1818—21 i forbindelse med en smuglersak Da de norske myndighetene beslagla smuglergodset, gjorde engelskmennene væpnet motstand. Saken endte med en ydmykende norsk erstatning, og den ble et fast argument for sterkere norsk innflytelse i utenrikssaker.»

Vesensforskjellen er argument for eller imot sterkere norsk innflytelse...

Anbefaler litt mer omarbeiding! TorSch 13. feb 2009 kl. 23:42 (CET) og TorSch 19. feb 2009 kl. 22:04 (CET)

Utvidelse rediger

Har begynt å utvide artikkelen. En interessant sak er hvor mye erstatningen på 120 000 spesiedaler var. Om en ser beløpet opp mot «Tyvelånet», dvs det første utenlandslånet den nye norske staten tok opp så var det på 900 000 spesiedaler (hvor kun 550 000 spesiedaler ble utbetalt). Sverre Steen omtaler «Tyvelånet» på side 69-70 i Det frie Norge, bind 3. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul 2013 kl. 21:10 (CEST)

formattering av referanser mm rediger

I denne artikkelen er det nå flere henvisninger til forskjellige sider i samme verk - da er det etter min mening hensiktsmessig med kombinasjon av harvard og inline refs, slik jeg f.eks. har gjort det i Johan Augustinussen. Har hovedbidragsyter noe i mot om jeg reformatterer referansene etter denne modellen? Jeg kunne eller tenke meg til å legge til litt om lokale aktører (Elster, Berg, Schytte, Jackhelln) basert på Kiils bok. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 20. aug 2013 kl. 16:23 (CEST)

Heisann, du må gjerne legge til noe mer om lokale aktører, men jeg vil helst at referansene er som de er, jeg har forsøkt «referanser i bunn» tidligere og det syns jeg ble plundrete. Fordelen med slik det er satt opp nå er jo at det er ganske enkelt. Jeg forsøker ellers konsekvent å sette referansene på en form så jeg kan gjenbruke de, med boknanv + sidetall, det er jo relativt intuitivt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. aug 2013 kl. 17:39 (CEST)
Den er god, skal se hva jeg får til i morgen. Er det forresten en spesiell grunn til at du bruker boknavn heller enn forfatter og utgivelsesår (som vel er standard)? Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 20. aug 2013 kl. 19:54 (CEST)
Slik jeg har oppfattet det så er jo teksten som står der kun «intern», dvs det er ikke noe som sluttbruker ser, så slik sett er det samme hva som står, bare det er en viss konsekvens i det. I og for seg kunne en like gjerne brukt formen <ref name=Coldevin140>Coldevin, 140</ref> som <ref name=BodoBy140>''Bodø by 1816-1966'', 140</ref>, men jeg har vel en eller annen gang plukket opp det siste og hengt fast ved det... Rent intuitivt synes jeg vel at boknavnet er bedre, men jeg er en typisk halvstudert røver og jeg vil ikke stå hardt på boknavn. Å samle referansene i bunnen synes jeg derimot med dagens verktøy er svært ugreit, mulig det kan bli lettere en gang i fremtiden, men inntil så skjer vil jeg helst unngå det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. aug 2013 kl. 21:30 (CEST)

Kommentarer rediger

Interessant artikkel. Noen kommentarer:

  • For britiske adelsmenn benyttes ofte tiltaleformen lord, dog ikke systematisk. I samme stil burde vel da adelsmenn fra andre land også omtales med tittel.
  • I artikkelen benyttes navneformen Trondhjem. Burde det ikke stå Trondheim? (Bodø kalles Bodø til tross for at artikkelen opplyser at stedet på den tiden var kjent som Hundholmen.)
  • I artikkelen står det: "De tre engelske fartøyene lyktes i stor grad med smuglingen". Jeg går ut fra at det vises til de rett før nevnte skipene «Commerce d'Anvers», «St. John» og «Forsøget», men var alle disse britiske? En kilde omtaler «Commerce d'Anvers» som hollandsk. I samme gate: Artikkelen benytter ofte ordene "engelsk" og "engelskmenn". Vites det spesifikt at det dreier seg om tilknytning til England, eller er engelsk benyttet som synonym for britisk (ikke uvanlig på 1800-tallet, men likevel upresist, briggen som omtales som engelsk fører f.eks. britisk flagg)? – Ordensherre (diskusjon) 8. sep 2013 kl. 20:18 (CEST)
Takk for kommentarer! Jeg forsøker etter beste evne å følge hva vi har av regler + være konsekvent, når det gjelder adelstitler så har jeg vel forsøkt å bruke de der vedkommende er kjent ved de, som lord Castlereagh, mens for svenske/norske som ikke er kjent ved det har jeg vel latt være, men godt mulig jeg ikke har vært konsekvent der.
Vedrørende navneformer så forsøker jeg å bruke hva som er vanlig på den tiden jeg skriver om, så jeg har bevisst brukt Trondhjem. I og med at saken utspiller seg etter at Bodø har blitt by og saken er kjent under navnet Bodøsaken så virker det naturlig å bruke det.
Når det gjelder britisk/engelsk så er det godt mulig jeg ikke har vært helt konsekvent. For funksjoner som gjelder alle landene i unionen er det vel best å bruke britisk (som utenriksminister), mens det for enkeltpersoner (skotter, engelskmenn osv) vel er passende å henvise til de enkelte land.
Det ene fartøyet var nederlandsk, skal korrigere det.
Håper at det over gir en viss avklaring på hva jeg har forsøkt å få frem.
Jeg tar ellers gjerne imot innspill når det gjelder form/struktur, synes oppsettet av artikkelen fornuftig, er bildene jeg har forsøkt å fylle inn passende osv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. sep 2013 kl. 21:51 (CEST)

Har merket en setning i ingressen med Trenger referanse, formuleringen har vært i artikkelen før jeg begynte å utvide den, men finner ingen referanse for den. Ulf Larsen (diskusjon) 11. sep 2013 kl. 15:34 (CEST)

Etter å ha sett på historikken har jeg tatt ut setningen, ut fra hva jeg har lest om saken synes det ikke å være noe grunnlag for påstanden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 17:53 (CEST)

Utvikling av artikkelen rediger

Jeg kommer til å gå over og utvikle artikkelen, blant annet endre referansene så de bli iht hvordan de vanligvis settes opp (forfatter/side, ikke publikasjon/side). Fjernet tidslinje da det ikke tilfører artikkelen noe. Tidslinjen ligger under, om noen har interesse for den. Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt. 2013 kl. 18:00 (CET)Svar

År Hendelse Kommentar/konsekvens
1814 Handelsmann Carl Johan Gerss ankom Bodø, representant for et firma i London, fikk bruke statens bygninger på Nyholmen Første utenlandske handelsmann på stedet, forsøk fra norske myndigheter på å utvikle Nord-Norge og bryte Bergens og Trondheims handelsmonopol
1818 Gerss' oppdragsgivere sendte tre fartøyer til Bodø for smugling, John Everth, engelsk handelsmann, var med en av fartøyene Smuglingen ble oppdaget av tolleren Helliesen og en del av smuglergodset beslaglagt
Uro ved en utkastelsesforretning fra Nyholmen 24. september Carl Johan Gerss endelig utkastet av lokalene på Nyholmen, John Everth i fengsel for voldelig oppførsel
1819 John Everth og hans besetning klarte den 28. januar å lure og overmanne lensmannen og hans folk John Everth brøt opp lagre med smuglergods og rømte med skip og gods tilbake til England
Klage fra Francis Garden Denovan, engelsk forretningsmann, i februar, til Lord Strangford, britisk sendemann i Stockholm over John Everths fengsling Lord Strangford undersøkte med den svensk-norske utenriksminister Lars von Engeström, ingen av partene i Stockholm visste at Everth allerede hadde rømt
Den svensk-norske utenriksminister fikk den første informasjon fra Norge om sakens faktiske forhold Den britiske sendemannen Lord Strangford mottok informasjonen om at John Everth ble arrestert pga. å ha vært voldelig og har smuglet, videresendte til Denovan
Den britiske utenriksminister Lord Castlereagh mottok 1. juni et langt brev fra Everth om uretten han var blitt utsatt for Lord Castlereagh sendte 23. juli nye instruksjoner til Lord Strangford i Stockholm, David Stead, forretningsmann og investor, skulle få støtte til å få sine varer tilbakelevert og John Everths krav skulle hjelpes
Francis Garden Denovan reiste i juli til Christiania og fant ut hvor dårlig Everths sak sto Denovan bestakk en norsk embetsmann og fikk tak i sakens originaldokumenter, laget forfalskninger for å hvitvaske Everth og hans partnere
I september krevde Lord Strangford i et brev til utenriksminister von Engeström at David Steads varer, beslaglagt under fengslingen av John Everth, måtte frigis I oktober bestemte kong Karl Johan at Steads påståtte varer skal frigis, på tross at saken først skulle vært behandlet av den norske regjering i Christiania
1820 Francis Garden Denovan fikk foretrede for kong Karl Johan i Stockholm og la frem sin versjon av saken mot Everth og Stead Kongen sjokkert over Everths påståtte lidelser i norsk fangenskap
Kongen bestemte i august 1820 at saken skulle følge norsk lov, men bli behandlet av en særskilt kommisjon Den britiske chargé d'affaires St. George avviste behandling av kommisjon
1821 Den britiske sendemann FitzGerald krevde i januar fortgang i saken og truet med konsekvenser for handelen Kong Karl Johan bestemte at det skal forhandles om erstatning
FitzGerald avviste i juni norsk tilbud om erstatning som for dårlig Kongen bestemte at FitzGeralds krav skal godtas, avtale undertegnet 21. juni

Utredningen 1827 rediger

I artikeln påstås att Poul Christian Holst skrev en utredning om Bodøsaken 1827. Är detta korrekt? Jag uppfattar det som att det skett en förväxling med sv:Paul Holst (jag kan tyvärr inte skriva på norska). /Annika64 (diskusjon) 21. nov. 2013 kl. 13:02 (CET)Svar

Det ser ut som du har rett, antar noe av forvekslingen har vært vet at begge på norsk heter Poul, men kun den første har mellomnavn, her er artikkel om Poul Holst fra Store norske leksikon. Jeg skal korrigere det i artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. nov. 2013 kl. 13:11 (CET)Svar
Jag flyttade den svenska artikeln till sv:Poul Holst då detta verkar vara korrekt stavning. Mvh. /Annika64 (diskusjon) 21. nov. 2013 kl. 13:35 (CET)Svar
Skal se om jeg får laget en artikkel om han her også. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. nov. 2013 kl. 14:45 (CET)Svar

Mulig interessant litteratur rediger

Denne boken kan muligens være interessant:

  • Bo Stråth, Union och demokrati. De förenade rikena Sverige-Norge 1814-1905 (2005).

Skal sjekke opp. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 12:56 (CET)Svar

Tips: Boka er kommet på norsk: Bo Stråth: Union og demokrati : dei sameinte rika Noreg-Sverige 1814-1905 Oslo : Pax, 2005 ISBN 8253027524 Varig lenke. Anmeldt av Einar Niemi i Historisk tidsskrift Nr 04, 2006 (ss.692-701) hvor det står: «Stråths bok er første bind av jubileumsverket Norge og Sverige gjennom 200 år; andre bind er Sosialdemokratiets tidsalder. Norge og Sverige i det 20. århundre, forfattet av Francis Sejersted. Arbeidet med dette verket har vært knyttet til nettverket Prosjekt 1905 – et svensk-norsk forskningsprosjekt, ledet av professor Stig Ekman, Uppsala universitet, og professor Øystein Sørensen, Universitetet i Oslo, og støttet av en svensknorsk referansegruppe. I tillegg til Stråth og Sejersteds tobindsverk, har prosjektet gitt ut antologiene 1905 – nye perspektiver og Norsk-svenske relasjoner i 200 år, begge redigert av Sørensen og Torbjörn Nilsson (Aschehoug 2005), samt en rekke mindre publikasjoner, som hovedfags- og masteroppgaver. Prosjektet og publikasjonene har i hovedsak vært finansiert av Riksbankens Jubileumsfond og Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 as.» Sejersteds bok er også anmeldt av Knut Kjeldstadli i samme nummer (ss.701-708). Dag Michalsen har også anmeldt boka i Tidsskrift for Rettsvitenskap Nr 04, 2006 ss 492-526. Anmeldelsene var ikke lettfordøyelig stoff, men bøkene kan jo være ganske anderledes, Grunnlovsjubileumsrelevante må de nesten være. (Professor Stråth ([[1]]) var mye omtalt i norsk forskningslitteratur, manglet norsk artikkel. --  Dyveldi    26. jan. 2014 kl. 14:51 (CET)Svar

Feil i referanser rediger

Jeg har blitt gjort oppmerksom på en feil i referanser av Anne-Sophie Ofrim og feilen har blitt korrigert av Telaneo. Jeg er imidlertid usikker på om dette blir rett. Den ene referansen har fått endret navn for ikke å kollidere med den andre, men samtidig har den andre et feil sidenummer. For meg ser det ut som flere av referansene det er vist til nå viser til feil sidenummer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 13:32 (CET)Svar

I så fall må det sjekkes manuelt.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. jan. 2016 kl. 13:34 (CET)Svar
Riktig som Telaneo sier. Boken ligger i bokhylla, vet ikke om du får sett den nå, Ulf. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 13:36 (CET)Svar
Har tilgang, skal sjekke det i løpet av dagen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 14:01 (CET)Svar
Har sjekket feilen mot boken og har tilbakestilt endringen Telaneo gjorde, har i stedet endret den siste av fire referanser som hadde samme navn, så den kun viser til side 98 i Coldevins bok. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 16:06 (CET)Svar
Greit! Og takk! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 16:38 (CET)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bodøsaken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. jun. 2017 kl. 09:07 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bodøsaken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. jul. 2018 kl. 04:08 (CEST)Svar

Trenger referanser rediger

Merket med trenger referanser, da deler av teksten er merket med det. Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2020 kl. 21:05 (CEST)Svar

Hvis du ser på de [trenger referanse] som ble lagt til i teksten her [[2]], så vil du oppdage at det ble etterlyst referanse pga feil sidehenvisning. Oppgitt referanse er Sverre Steen 1954, s. 81. Hvis du ser i referansen her [[3]] vil du se at på side 81 i referansen står det 3 bilder. Opplysningene i artikkelen kan umulig være hentet fra denne siden.
- Jeg pleier å anbefale malen {{Refforbedre|dato=2020-08}} brukt hvis mer enn 50% av en artikkel mangler referanser. Da synes jeg det er lite nyttig å pepre mesteparten av artikkelen med [trenger referanse]. Når det derimot er noen få enkeltopplysninger som mangler referanse så er [trenger referanse] veldig nyttig. Mal:Refforbedre/1 derimot passer ikke særlig godt hvis det er noen få opplysninger som mangler referanse.
- Her anbefaler jeg å gå tilbake i Sverre Steen 1954 og sjekke både disse utsagnene som nå er merket og alle de andre sidene i Steen som er brukt. Siden det tydeligvis er noe galt med sidehenvisningen ett sted så kan dette jo ha skjedd flere steder. 34 sider i i Sverre Steen 1954 er brukt i artikkelen og noen av sidene er brukt flere ganger. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 24. aug. 2020 kl. 22:20 (CEST)Svar

Har lagt inn utførlige sitater fra side 81, samme referanse som er angitt og som ble merket med feil sidehenvisning. Siden dette nå er merket dobbelt opp - både med en referanse som gjentas, og med separate referanser med utførlig sitering av underliggende tekst, har jeg fjernet malen øverst på siden og anser meg ferdig med saken. Ulf Larsen (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 18:02 (CEST)Svar

Ulf, vær så snill. Side 81 i referansen er en side med 3 bilder samt tekst under bildene, se lenke til siden her [[4]]. All tekstenpå side 81 er «Statsråd M. O. L. Sommerhielm, etter Peder Ankers avskjed 1822, statsminiser i Stockholm. Christian Magnus Falsen. Niels Treschow. Stikk av A. Flint.» Det er åpenbart noe galt med sidetallet og kommer stoffet fra Steen så står det på en annen side. Side 81 kan ikke dekke noe av teksten i artikkelen. Da kan det også være noe galt med øvrige henvisninger til Steen. Er det ikke bedre å åpne boka i Bokhylla og sjekke hva som står på hvilke sider? --ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. sep. 2020 kl. 20:31 (CEST)Svar
De tre bildene som nevnes over står til høyre for side 80. Bemerk at det ikke står noe tall under de tre bildene. Om man så blar videre i boken på NB (trykk pil til høyre på skjermen) kommer man til side 81. Der er det først to tegninger til venstre, så en side med tekst til høyre. Under de to tegningene til venstre er det ikke noe tall. Under siden til høyre står det 81. Det tallet betyr at det er side 81 i Sverre Steens bok Det frie Norge, bind 3. Det hadde vært fint om man, før man kom med vidløftige påstander om feil i en artikkel, brukte noen sekunder på å undersøke nærmere, men det er vel for mye forlangt... Ulf Larsen (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 23:56 (CEST)Svar

Noen som kan se på denne artikkelen og se om det er nok referanser på angitte avsnitt, så merkene kan fjernes? Ulf Larsen (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 11:48 (CEST)Svar

  - Takk Ulf, du har løst mysteriet med side 81. Jeg skjønte ingen ting av siden med bildene som du ser ovenfor og jeg fant ikke frem til hvilken side det kunne være ved å søke i boka. Du kan fjerne merkene. Beklager at jeg ikke rakk å svare med en gang. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. sep. 2020 kl. 21:14 (CEST)Svar
Vel, jeg har ikke lagt inn noe merker med trenger referanser i denne artikkelen, så jeg synes ikke det er rimelig at jeg skal fjerne de. Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 07:36 (CEST)Svar

Ser at merkene med trenger referanser står fremdeles. Jeg mener teksten er godt nok belagt med referanser, og at de følgelig kan fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 24. sep. 2020 kl. 17:01 (CEST)Svar

Ser at merkene med trenger referanser står fremdeles. Jeg mener teksten er godt nok belagt med referanser, og at de følgelig kan fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 18:32 (CEST)Svar

Merkene trenger referanser står fremdeles. Teksten er godt nok belagt med referanser, de kan derfor fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 18:20 (CET)Svar

Merkene trenger referanser står fremdeles. Teksten er godt nok belagt med referanser, de kan derfor fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 20:30 (CET)Svar

Du kunne med enorm fordel ha fjernet de selv for 3 år siden. Telaneo (Diskusjonsside) 11. mar. 2024 kl. 21:20 (CET)Svar
Hvorfor skal jeg det? Jeg hadde allerede lagt inn referansene, og har ikke lagt inn noen nye, det var vedkommende som ikke leste hva som sto der. At noen ikke forstår hva som er lagt inn er virkelig ikke mitt problem, og da får vedkommende ordne opp selv, jeg fjerner ingen slike referansemaler. Ulflarsen (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 21:37 (CET)Svar
Det at du selv klager på at de ikke er fjernet høres tvert imot som at det er ditt problem. Når da motparten direkte og klart har sagt at situasjonen er klargjort og at du kan fjerne de, så har du ingen god grunn til å fortsette å klage. Telaneo (Diskusjonsside) 11. mar. 2024 kl. 21:43 (CET)Svar
Tar hva du skriver til etterretning, antar du forstår hva det betyr. Ulflarsen (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 22:54 (CET)Svar
Tilbake til siden «Bodøsaken».