Disconto-Gesellschaft

Disconto-Gesellschaft – egentlig Direction der Disconto-Gesellschaft – var en av de største tyske bankselskaper. Det ble grunnlagt i 1851 og fusjonerte i 1929 med Deutsche Bank AG. Hovedsetet var i Berlin.

Historie rediger

Disconto-Gesellschaft ble opprettet etter planer utviklet av bankieren David Hansemann, som Genossenschaft med 236 medlemmer, som sammen stilte med 541.600 Taler. Det opptok sin forretningsdrift 15. oktober 1851. Opprinnelig var høyest mulige andel i selskapet begrenset til 10.000 Taler (= 30.000 Mark). Men i 1855 var dette økt til 60.000 Taler (= 180.000 Mark), slik at Disconto-Gesellschaft i henhold til den endret selskapsstruktur fra 1856 kunne omgjøres til Kommanditgesellschaft auf Aktien. Fra 1859 tok videre selskapet del i emisjoner av prøyssiske statsverdipapirer. Det var etter 1866 i føere årtier den mektigste bank i Preußen-Konsortium, som markedsførte de prøyssiske og tyske statsverdipapirer.

Adolph von Hansemann, en sønn av David Hansemann, overtok etter farens død i 1864 ledelsen, og styrte bankens virksomhet med stor fremgang til hans egen død i 1903.

Frem til 1895 opererte Disconto-Gesellschaft utelukkende i Berlin. I 1895 ble Norddeutsche Bank i Hamburg omgjort til et datterselskap under Disconto-Gesellschaft. Norddeutsche Banks aksjonærer erholdte 40 % av aksjene i Disconto-Gesellschaft, hvis grunnkapital ved fusjonen ble øket til 115 millioner Mark. De påfølgende år fortsatte selskapet sin vekst ved overtakelser av andre bankierhus og ble en av de største tyske banker overhodet.

Disconto-Gesellschaft overtok i

1901 Bankhaus M. A. Rothschild & Söhne i Frankfurt am Main
1904 Bankhaus Schultze & Wolde i Bremen
1911 Bankhaus Bamberger & Co. i Mainz
1914 A. Schaaffhausen'schen Bankverein i Köln (formelt selvstendig til 1929)
1915 Rheinische Bank i Mülheim an der Ruhr
1916 Königsberger Vereinsbank i Königsberg
1917 Magdeburger Bankverein i Magdeburg og Westfälisch-Lippische Vereinsbank AG i Bielefeld
1918 Trierische Volksbank AG in Trier
1919 Bankhaus Stahl und Federer i Stuttgart
1920 Bankhaus Prinz & Marck jun. i Breslau
1921 Schlesische Handelsbank AG i Breslau
1925 Bank für Thüringen i Meiningen
1928 Deutsche Hansa-Bank AG i München

Mens denne veksten pågikk, ble Disconto-Gesellschaft en stadig viktigere aktør ved finansieringen av jernbaneprosjekter i of statslån til for eksempel Russland, Romania, Kina og Japan. Det var også viktig for finansieringen av Kameruns jerbaneselskap og Gran Ferrocarril de Venezuela, begge spekulative foretak og det sistnevnte etterhvert en betydelig finansiell klamp om foten.

Disconto-Gesellschaft involverte seg også sterkt innenlands i utvinningen av tyske naturressurser: kull- og metallgruver, støperier, jern og stål, pottaske, skipsbygge, elektrifisering, jernbaner, brann- og livsforsikting, og meget annet.

I 1929 fusjonerte Deutsche Bank, Disconto-Gesellschaft, Rheinische Creditbank og A. Schaaffhausen'sche Bankverein og ble til Deutsche Bank und Disconto-Gesellschaft (DeDi-Bank). I 1937 ble navnet forenklet til Deutsche Bank.

Viktige personer rediger

Flere bankierer fra Disconto-Gesellschaft spilte ofte viktige roller i tysk politikk og økonomisk historie, blant andre:

David Hansemann (forretningsfører 1851–1864)
Karl Mathy (forretningsfører 1855–1857)
Adolph von Hansemann (forretningsfører 1857–1903)
Adolph Salomonsohn (forretningsfører 1869–1888)
Alexander Schoeller (forretningsfører 1884–1911)
Arthur Salomonsohn (forretningsfører 1895–1929)
Georg Solmssen (forretningsfører 1911–1929)
Hermann Fischer (forretningsfører 1914–1919)

Litteratur rediger

Manfred Pohl: Konzentration im deutschen Bankwesen (1848-1980). Verlag Fritz Knapp, Frankfurt am Main 1982, ISBN 3-7819-0269-2.
Erich Achterberg: Berliner Hochfinanz. Kaiser, Fürsten, Millionäre. Fritz Knapp Verlag, Frankfurt am Main 1965.

Eksterne lenker rediger

Hjemmesiden til Historischen Gesellschaft der Deutschen Bank:
- Geschichte der Disconto-Gesellschaft (1851–1929), lest 12. juli 2010
- Überblicksdarstellung der großen Fusion 1929, lest 12. juli 2010