Digitalt instrumentpanel
I næringslivet brukes digitale instrumentpanel (også kjent ved det engelske navnet dashboard) for å gi et sammendrag av viktig informasjon fra informasjonssystemer via et grafisk brukergrensesnitt slik at man kan lage digitale målekort og tavler. Slike paneler har ofte nøkkeltall (KPI-er) som er relevante for det bestemte området eller en bestemt forretningsprosess. De gir en form for datavisualisering, og kan spare beslutningstakere for tid eller forbedre beslutningsprosessen.[1]
Instrumentpaneler er ofte tilgjengelig for innloggede brukere i en nettleser, og kan være koblet til flere datakilder som regelmessig oppdateres.
Digitale instrumentpaneler hører inn under fagområdet forretningsinnsikt, og kan gi et helhetlig syn på en virksomhet gjennom en visuell presentasjon av målinger. Slik kan man gjenkjenne, identifisere og korrigere trender, og måle effektivitet.[2]
Eksempler rediger
Det finnes mange andre kjente eksempler på programvarer for digitale instrumentpaneler brukt av det offentlige og i næringslivet. I 2020 under koronapandemien ble Johns Hopkins University[3] og de britiske myndighetene[4] sine paneler over koronasmittede svært kjente. I 2020 var Google Analytics i bruk på 55% av alle nettsteder,[5] og kunne vise nettstedseierne antall besøk, hvilke sider de besøkende kom fra og avvisningsfrekvens.
Det finnes mange leverandører av rapporteringsprogramvare, eksempelvis Tableau, Power BI, Excel og Grafana. Eksempler på bruk inkluderer personaladministrasjon, rekruttering, salg, drift, sikkerhet, informasjonsteknologi, prosjektledelse, kunderelasjonshåndtering, digital markedsføring og mange ulike avdelingsformål. For en mindre organisasjoner som oppstartsselskap kan et kompakt instrumentpanel hjelpe med målstyring av viktige aktiviteter på tvers av mange domener, fra sosiale medier til salg.
Steg på datareisen rediger
Instrumentpaneler det 3. steget på informasjonsstigen, og et eksempel på konvertering av data til stadig mer verdifull innsikt.[6] Det er ofte avhengig av at forretningen driver initiativet og utviklere som muliggjørere. Suksessen til digitale instrumentpaneler avhenger av at informasjonen som leveres i til panelet er korrekt, oppdatert, tidsriktig og relevant.
Typer rediger
Paneler kan deles inn i kategorier etter bruksområde, og er enten av strategisk, analytisk, drifts- eller informativ art.[7]
Strategiske paneler rediger
Strategiske instrumentpaneler støtter ledere på alle nivåer i en organisasjon og gir raske oversikt som beslutningstakere trenger for å overvåke trusler og muligheter for en virksomhet. Denne typen paneler fokuserer på målinger av ytelser og prognoser på høyt nivå,[8] og bruker gjerne statiske øyeblikksbilder av data på ulike tidspunkter for å gjøre det mulig å se utvikling og trender (for eksempel daglige, ukentlige, månedlige og kvartalsvise data).
Analytiske paneler rediger
Instrumentbord for analytiske formål inkluderer ofte mer kontekst, sammenligninger og historikk, sammen med mer subtile ytelsesesindikatorer. De har også ofte muligheter for å bore ned i underliggende detaljer.
Driftspaneler rediger
Instrumentpaneler for overvåking av drift er ofte utformet annerledes enn de som støtter strategisk beslutningstaking eller dataanalyse, og krever ofte overvåking av aktiviteter og hendelser som er i stadig endring (sanntid) og kan kreve oppmerksomhet og respons på et øyeblikks varsel.Mal:None
Utforming rediger
Utformingen av et instrumentpaneler bør følge kjente designprinsipper for menneske–maskin-interaksjon, som tilbydelighet, synlighet, tilbakemelding, begrensinger og konsistens. De er vanligvis en mengde av grafikk, diagrammer, målur og andre visuelle indikatorer som kan overvåkes og tolkes.
Strategisk koblinger er ikke alltid lett synlige på instrumentpaneler, men det kan gjøres tilpasninger ve då koble grafer og diagrammer til strategiske mål.[9]
Noen eksempler på mønsterpraksis for utforming av digitale instrumentpaneler er:
- Ta hensyn til mediet de skal presenteres på (stasjonær eller bærbar PC, mobiltelefon, nettbrett)
- Bruk av visualobjekter fremfor tabellpresentasjonen av data
- Stolpediagrammer for å visualisere en eller flere dataserier
- Linjediagrammer for å spore endringer i flere avhengige datamengder over en tidsperiode
- Gnistlinjer for å vise trenden til én enkel datamengde
- Skåringskort for å overvåke nøkkeltall og trender
- Bruk av diagramforklaringer med tekst (legends) under ulike deler av visualiseringer fremfor å separere ut en oversettelsestabell med fargekoder eller former for å forklare grafinnhold
- Romlig plassering med de viktigste elementene øverst til venstre (dersom språket skrives fra venstre til høyre), og deretter følge et Z-mønster med den viktigste informasjonen fordelt ut fra topp-til-bunn og venstre-til-høyre[10]
- Konsekvent bruk av paletter for fargeblinde og bare der hvor det er nødvendig.[11] Dette gir ofte god kontrast og dermed også bedre lesbarhet for de som ikke er fargeblinde.
Et godt informasjonsdesign vil tydelig kommunisere nøkkelinformasjon til brukerne og gjøre relevant støtteinformasjon lett tilgjengelig.[12]
Vurdering av kvaliteten på instrumentpaneler rediger
Noen viktige elementer i et godt instrumetpanel er at det er:[13]
- Enkelt og kommuniserer tydelig
- Minimum av distraksjoner som kan skape forvirring
- Støtter virksomheten med meningsfulle og nyttige data
- Bruker menneskelig visuell persepsjon til visuell presentasjon av informasjon[14]
- Er lett tilgjengelig for det tiltenkte publikummet[15]
For at et panel skal være effektivt må den enkelte som lager panelet sørge for at informasjonen er enkel og lett å lese og tolke av brukerne.[16]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «3 Ways that Accounting Dashboards Can Benefit You». Besøkt 21. april 2022.
- ^ Briggs, Jonathan. «Management Reports & Dashboard Best Practice». Target Dashboard. Arkivert fra originalen 21. januar 2013. Besøkt 18. februar 2013.
- ^ «Home». Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ «Coronavirus (COVID-19) in the UK». Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ «Usage Statistics and Market Share of Google Analytics for Websites, October 2020». Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ Watson, Andrew. «Climb the Information Ladder». Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ Stephen Few, Information Dashboard Design: The Effective Visual Communication of Data (O'Reilly, 2006)
- ^ «The Use of Dashboards in Performance Management: Evidence from Sales Managers».
- ^ ZSL Inc., Dashboards Vs Scorecards – An Insight ZSL Inc. (2006)
- ^ «Best practices for powerful dashboards».
- ^ «5 Design Tips to Enhance Your Dashboard Colors». Arkivert fra originalen 26. desember 2021. Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ Stacey Barr, 7 Small Business Dashboard Design Dos and Don'ts (Barr, 2010)
- ^ Victoria Hetherington, Dashboard Demystified: What is a Dashboard? (Hetherington, 2009)
- ^ Graham, Fiona (17. april 2012). «Can images stop data overload?». BBC News (engelsk). Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ Firican, George. «White Paper: Best practices for powerful dashboards». Lights on Data. Besøkt 16. mai 2019.
- ^ «Reporting 2.0 – Interactive Visualizations and Dashboards for Big Data» (PDF). 2021.