Die Feen (Alvene) er en opera av Richard Wagner, komponert i 1833. Det var komponistens første komplette opera. Operaen ble uroppført i München i 1883, etter Wagners død.[1] Verket har referansenummeret WWV 32 i den offisielle katalogen over Wagners verk.[1]

Die Feen
WWV 32
Opera av Richard Wagner
Die Feen
Richard Wagner - Die Feen - titlepage of the piano reduction, Mannheim 1888.png
Tittelbladet til pianoversjonen av Richard Wagners Die Feen (1888)
PeriodeRomantikken
PubliseringsdatoUroppført 29. juni 1888
Typisk lengde3 timer 45 minutter
Satser/akter3
Richard Wagners operaer
1895 Lenbach Richard Wagner anagoria.JPG

Den tidlige perioden

Mellomperioden

Den sene perioden

Verket oppføres svært sjeldent i dag, og det er den eneste operaen av Wagner som ikke er blitt vist på fjernsyn eller video. Det finnes noen plateinnspillinger, blant annet et live-opptak fra 1982 dirigert av Wolfgang Sawallisch.

Operaen imiterer Carl Maria von Webers musikalske uttrykksform. Verket er skrevet av Wagner som ganske ung, og inneholder ikke de komplekse melodiforløpene og kromatiske skalaene som kjennetegner hans senere operaer.[trenger referanse]

Wagner ga selv det originale manuskriptet av Die Feen til kong Ludwig II av Bayern. Senere fikk Adolf Hitler manuskriptet som femtiårsgave. Det gikk mest sannsynlig til grunne med Hitler i flammene etter at han begikk selvmord i bunkeren i Berlin i de siste dagene av annen verdenskrig.[2]

KomposisjonRediger

 
Richard Wagner (ca. 1840)

Die Feen var Wagners første fullførte opera. Han komponerte den i 1833, da han var 20 år gammel og arbeidet som kormester på deltid i Würzburg.[3][4] Han påførte partituret betegnelsen Grosse romantische Oper (stor romantisk opera).

Året før han begynte å arbeide med Die Feen hadde Wagner forkastet sitt første forsøk på å skrive en opera. Det dreide seg om en opera han ville kalle Die Hochzeit (Bryllupet). På 1830-tallet stod nye, tyskspråklige operaer overfor en rekke utfordringer. For det første ble det ansett for å være mangel på librettoer av god kvalitet å sette til musikk. Dette kan ha påvirket Wagners beslutning om å skrive librettoen til Die Feen selv. For det andre fryktet myndighetene i Tyskland og Østerrike for at fremføringen av operaer på tysk ville tiltrekke seg nasjonalistiske og revolusjonære tilhengere. Dette ville ha bidratt til vanskelighetene for en nybegynner-komponist som søkte en mulighet til å fremføre sin nye opera.[5]

Selv om Gozzis La donna serpente (Slangekvinnen) var forelegget til Wagners libretto, var navnene til Die Feens to hovedkarakterer – Ada og Arindal – hentet fra Die Hochzeit.[6] Librettoen introduserte også et fantastisk tema som ikke var i det originale stykket.[5] Librettoen viser temaer og mønstre som skulle gå igjen i Wagners mer modne verk, som for eksempel forløsning, en mystisk fremmed som krever å få holde navnet sitt skjult for sin utkårne, og lange eksposisjoner.[5]

Wagner reviderte partituret til Die Feen i 1834, da han øynet håp om å få operaen oppført. Blant endringene i 1834-versjonen var en fullstendig omskrivning av Adas store scene Weh' mir, so nah' die fürchterliche Stunde.[5] Verket ble imidlertid aldri oppført i løpet av Wagners levetid.

RollerRediger

Roller, stemmeleie, rollebesetning ved premierenRediger

Rolle Stemmeleie Rollebesetning, 29. juni 1888

Dirigent: Franz Fischer

Alvekongen bass Victorine Blank
Ada, en alv sopran Lili Dressler
Zemina, en alv sopran Pauline Sigler
Farzana, en alv sopran Marie Sigler
Arindal, kongen av Tramond tenor Max Mikorey
Lora, hans søster sopran Adrienne Weitz
Morald, hennes forlovede baryton Rudolf Fuchs
Gunther, en hoffmann fra Tramond tenor Heinrich Herrmann
Gernot, Arindals venn bass Gustav Siehr
Drolla, Loras venn sopran Emilie Herzog
Harald, trollmannen Gromas general bass Kaspar Bausewein
En budbringer tenor Max Schlosser
Trollmannen Gromas stemme bass

HandlingRediger

Akt 1Rediger

Første akt finner sted i en eventyrhage. Alvene prøver å forhindre at alveprinsens datter innleder et forhold til et menneske. Prins Arindal og Ada har forelsket seg. Men ved å stille et uforsiktig spørsmål mister Arindal sin kjæreste fra alveverdenen, og blir tvunget til å forlate alveriket («Wo find ich dich, wo wird mir Trost?»). Hans jordiske rike er også truet. Prinsen er klar til å forsvare sin farsarv mot fienden. Ada bestemmer seg for å bli med Arindal og bli hans jordiske kone («Wie muss ich doch beklagen»). Hun gir dermed avkall på sin udødelighet. Men hun må først la Arindal gjennomgå en rekke prøvelser.

Akt 2Rediger

Andre akt finner sted i slottet i hovedstaden i Arindals rike. Arindal viser seg å være for svak når han stilles overfor Adas prøvelser (i form av forferdelige visjoner). Dette innebærer at Ada må lide følgene av Arindals manglende karakterstyrke («Weh 'mir, so nah' die fürchterlische Stunde»): hun vil bli forvandlet til stein i hundre år, mens Arindal mister forstanden.

Akt 3Rediger

Tredje akt begynner i ballsalen der tronen står – underjordisk rike – alvenes fantastiske palass. Mens den jordiske konflikten ser ut til å være løst – Arindals søster Lora og hærføreren Morald tar tronen i spissen for det frigjorte landet – får Arindal vite om Adas forsteining og hans skyld. Trollmannen Groma, en gammel venn av Tramonds kongehus, gir Arindal et sverd, et skjold og en lyre. Ved hjelp av disse beseirer Arindal underverdenens ånder og demoner, og lykkes med å bruke tonene fra den magiske lyren til å frigjøre Ada fra hennes forsteinede tilstand («O ihr, des Busens Hochgefühle»). På denne måten oppnår Arindal udødelighet og ledes av den oppstandne Ada inn i alvenes rike.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Die Feen, WWV 32 (Wagner, Richard) - IMSLP». imslp.org. Besøkt 21. januar 2020. 
  2. ^ Millington, Barry (2001). The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music. London: Thames & Hudson. s. 276. ISBN 978-1-322-67084-3. OCLC 901193483. 
  3. ^ «WAGNER, Die Feen, Soloists, chorus and orchestra, Francesco Corti (conductor), Johannes Reitmeier (director), Pfalztheater, Kaiserslautern, February 5th, 2005 (SM)». www.musicweb-international.com. Besøkt 24. oktober 2021. 
  4. ^ Blyth, A (1984) Review of Sawallisch version of Die Feen Gramophone 7/1984
  5. ^ a b c d Danilo Prefumo notes to Die Feen (Dynamic recording booklet pp. 4–7. English translation pp. 7–10).
  6. ^ Brosjyre fra Die Feen-innspilling (1984), München: Orfeo GmbH.

Eksterne lenkerRediger