Diane Kruger

(Omdirigert fra «Diane Krüger»)

Diane Kruger (født Diane Heidkrüger; 15. juli 1976 i Algermissen ved Hildesheim) er en tysk skuespillerinne.

Diane Kruger
FødtDiane Heidkrüger
15. juli 1976Rediger på Wikidata (47 år)
Algermissen
BeskjeftigelseSkuespiller, modell, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, stemmeskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedCours Florent[1]
Royal Ballet School
EktefelleGuillaume Canet (20012006)
Partner(e)Joshua Jackson (20062016)
Guillaume Canet (19992001)
Norman Reedus (2016–)
BarnNova Tennessee
NasjonalitetTyskland[2]
UtmerkelserOffiser av Ordre des Arts et des Lettres (2014)[3][4]
Trophée Chopard
Aktive år1992
IMDbIMDb

Kruger studerte ved den kongelige ballett i London og planla opprinnelig en karrière som ballettdanserinne. Etter en skade ble hun isteden fotomodell, og dro 16 år gammel til Paris. Etter noen år der tok hun skuespillundervisning og fikk etterhvert mindre filmroller.

I filmen Troja av Wolfgang Petersen spilte hun rollen som Helena. Julen 2005 var hun aktuell som Anna Sørensen i filmen En dag uten krig (Joyeux Noël). Hun har også spilt i filmen National Treasure. Hun ble også sett i filmen Inglourious Basterds. Før det spilte hun i Farvel Bafana, som handler om forholdet mellom Nelson Mandela og hans fangevokter James Gregory. Diane spiller James Gregorys kone, Gloria Gregory.

Diane Kruger ble i 2001 gift med den franske skuespilleren Guillaume Canet men i 2006 skilte de lag. Hun er nå partner med Joshua Jackson (2006-nå).

Tidlig liv rediger

 
Diane Kruger, Cannes Film Festival 2009

Hun ble født som Diane Heidkrüger i Algermissen i Tyskland, nær Hildesheim, datter av en datamaskinspesialist Hans-Heinrich Heidkrüger, og hans kone, Maria-Theresa, en bank ansatt. Hun ble oppdratt katolsk og gikk på katolsk skole. Hun vokste opp i Tyskland med sin yngre bror, Stefan. Moren sendte henne til studentutveksling da hun var tenåring å forbedre sin engelsk. Som barn Kruger ønsket å bli en ballerina og vellykket audition for the Royal Ballet School i London.

Men etter en skade avsluttet sin ballett karrieren tidlig, flyttet Kruger til Paris og snudde henne energi mot modellering og lære fransk. Modeling I 1992 representerte Kruger Tyskland i Elite Model Look og startet modellering etterpå. Til tross for hennes relativt liten ramme av 5 ft 8 tommer (173 cm) for en modell, klarte hun å legge prestisjefylte bestillinger som reklame fra Yves Saint Laurent, Chanel, Salvatore Ferragamo, Giorgio Armani, Jil Sander, Christian Dior, Burberry og Louis Vuitton; rullebane viser fra Marc Jacobs, D & G, og Sonia Rykiel, samt skinn på forsiden av Vogue Paris, Marie Claire og Cosmopolitan til henne modellering repertoaret. Hun gradvis stoppet modellering etter beslutter å forfølge en karriere som skuespiller.

Konstituert karriere rediger

Kruger ble snart interessert i skuespill og tok timer på Cours Florent. Hun landet noen små opptredener i flere franske filmer. Hun gjorde sin debut på skjermen i 2002, motsatt Dennis Hopper og Christopher Lambert i The Piano Player, en TV-film av Jean-Pierre Roux. Hennes første store rolle var samme år da hun spilte i henne da manns regidebut man Idole. Hun spilte Julie Wood i 2003 har Michel Valliant og Lisa i Wicker Park (2004), sammen med Josh Hartnett og Rose Byrne. En av hennes flere høyprofilerte roller til dags dato er hennes skildring av Helen of Sparta i Wolfgang Petersens episke Troy. Hun ble rangert femtinde på Maxim Hot 100 kvinner i 2005. I 2004, Kruger spilte med Nicolas Cage og Sean Bean (som co-stjerne med henne i Troy) i filmen National Treasure, går på å dukke opp i filmer Joyeux Noël (2005) og Kopiering Beethoven (2006). Hun gjentok sin rolle som Dr. Abigail Chase i National Treasure: Book of Secrets, utgitt i desember 2007. Kruger på 2009 Venice Film FestivalKruger var vertinne for åpning og lukking seremonier i 2007 Cannes Film Festival. Kruger på 2012 Berlin Film FestivalKruger var jurymedlem av den 58. Berlin International Film Festival i 2008. Festivalen ledes av Costa Gavras. I 2009, hun birollen som en tysk skuespillerinne slått Axis sabotør i Quentin Tarantinos film Inglourious Basterds. Kruger spilte i 2011 i Liam Neeson filmen Ukjent sammen January Jones. I desember 2009 annonserte hun nominasjonene i det 67. Golden Globe Awards og også plukket opp nominasjoner fra Screen Actors Guild for beste kvinnelige birolle og Outstanding Performance av en rollebesetning av en Motion Picture for sin rolle i Inglourious Basterds. Kruger spilte Anna i Jaco Van Dormael Mr. Nobody, som ble hovedsakelig finansiert gjennom europeiske finansfolk, og fikk begrenset utgivelse i enkelte land i 2010. Kritiske reaksjoner har berømmet filmens artisteri og Kruger fungerende. Hun ble nominert det Volpi Cup for beste skuespillerinne i det 66. Venice International Film Festival for sin prestasjon. [trenger referanse] Kruger gjorde en kort opptreden i en april 2010 episode på Fox showet Fringe, der hennes kjæreste, er skuespiller Joshua Jackson en stjerne. I 2010, Kruger også dukket opp i Mark Ronson sin musikkvideo for «Somebody to Love Me», hvor hun spiller Boy George. I 2011 ble det annonsert at hun hadde erstattet Eva Green i rollen som Marie Antoinette i den franskspråklige film, Les Adieux à la Reine. I 2012 ble hun utnevnt som medlem av juryen for hovedkonkurransen på 2012 filmfestivalen i Cannes.

Påtegning rediger

Kruger er en helt ambassadør for klokkeprodusent Jaeger-LeCoultre. I desember 2009 ble hun annonsert som den globale talsperson for L'Oréal. Det ble annonsert i mai 2010 som hun ville bli den siste ansiktet for Calvin Klein nyeste duft linje, Beauty.

Filmografi rediger

Privatliv rediger

Hun giftet seg med den franske skuespilleren og regissøren Guillaume Canet i 2001 og ble skilt 2006.[trenger referanse] Hun har vært i et forhold med Joshua Jackson siden 2006.[trenger referanse] Utenom tysk, snakker Kruger engelsk og fransk flytende.[trenger referanse] Kruger deler sin tid mellom Paris, Los Angeles og Vancouver.

Referanser rediger

  1. ^ Les anciens du Cours Florent, www.coursflorent.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ verkets språk tysk, www.focus.de, besøkt 17. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.culture.gouv.fr, besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.parismatch.com, besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger