Detlev von Liliencron
Detlev von Liliencron (Friedrich Adolf Axel Freiherr von Liliencron, født 3. juni 1844 i Kiel i Tyskland, død 22. juli 1909 i Alt-Rahlstedt) var en tysk lyriker, prosa- og sceneforfatter.
| Detlev von Liliencron | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Friedrich Adolf Axel von Liliencron 3. juni 1844[1][2][3][4]  Kiel[5] | ||
| Død | 22. juli 1909[1][2][3][4] (65 år) Rahlstedt | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, dikterjurist | ||
| Far | Louis Freiherr von Liliencron | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Rahlstedter Friedhof | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Detlev von Liliencron var sønn av den danske tollfullmektig Louis Freiherr von Liliencron (1802–1892) og hans hustru Adeline von Harten (1808–1872).
Faren Louis var sønn av den danske overkrigskommissær og kaptein Andreas von Liliencron (1774–1823) og en av hans livegne. På grunn av denne ustandsmessige ekteskap ble bestefaren Andreas gjort arveløs av familien.[trenger referanse] Hans mor Adeline var datter av den amerikanske kaptein Frederick von Harten og en portugisisk kvinne.
Etter at han hadde avbrutt sin skolegang på et humanistisk gymnasium (Kieler Gelehrtenschule), fullførte Liliencron realskolen i Erfurt og trådte inn i kadettskolen i Bertlin.
Tidlig liv rediger
Liliencron ble innrullert i den tyske hæren og deltok i krigshandlingene i 1866 og 1870–1871 hvor han ble såret ved begge anledninger. Han trakk seg tilbake med rang som kaptein og tilbrakte deretter en tid i USA før han slo seg ned i Kellinghusen i Holstein hvor han ble fram til 1887. Etter en tid i München bosatte han seg i Altona og senere i Altrahlstedt, i nærheten av Hamburg.
Diktning rediger
Han fikk første gang oppmerksomhet med en samling med dikt kalt Adjutantenritte und andere Gedichte (1883), som ble fulgt av en serie med lite suksessfulle dramaer, et bind med noveller, Eine Sommerschlacht (1886), og en roman Breide Hummelsbuttel (1887).
Andre samlinger med noveller kom ut med titlene Unter flatternden Fahnen (1888); Der Mäcen (1889); og Krieg und Frieden (1891), foruten poetiske stykker i 1889-1890 (Der Heidegänger und andere Gedichte), 1893, og 1903 (Bunte Beute).
Liliencron er av de mest prominente av de senere tyske poeter.[trenger referanse] Han Adjutantenritte har en frisk og original stil som brøt med kjente litterære konvensjoner som var blitt videreført fra midten av århundret i tysk poesi.[trenger referanse] Liliencrons prosaverk, derimot, er noe ujevn og mangler en vedvarende kraft som gjør en forfatter suksessfull.[trenger referanse]
Liliencrons samlede verker (Sämtliche Werke) ble utgitt i 14 bind i 1904-1905, hans Gedichte ble samlet i fire bind under titlene Kampf und Spiele, Kampfe und Ziele, Nebel und Sonne og Bunte Beute (1897–1903).
Dramaer rediger
- Knut, der Herr, 1885
- Die Rantzow und die Pogwisch, 1886
- Arbeit adelt, 1887
Fortellinger rediger
- Unter flatternden Fahnen (Erzählungen), 1888
- Der Mäcen (Erzählungen), 1889
- Krieg und Frieden (Erzählungen), 1891
Epos rediger
- Poggfred, 1896
Poesi rediger
- Adjudantenritte, 1883
- Der Haidegänger, 1890
- Neue Gedichte, 1893
- Bunte Beute (Gedichte), 1903
- Gute Nacht (Gedichte), 1909
Noveller rediger
- Eine Sommerschlacht, 1886
- Kriegsnovellen , 1885
- Könige und Bauern, 1900
- Roggen und Weizen, 1900
- Aus Marsch und Geest, 1901
- Die Abenteuer des Majors Glöckchen, 1904
- Letzte Ernte, 1909
Romaner rediger
- Breide Hummelsbüttel, 1887
- Mit dem linken Ellenbogen, 1899
Tragedier rediger
- Der Trifels und Palermo, 1886
- Die Merowinger, 1888
Annet rediger
- Balladenchronik, 1906
- Leben und Lüge (selvbiografi), 1908
Litteratur rediger
Referanser rediger
- O.J. Bierbaum, D. von Liliencron (1892);
- H. Greinz, Liliencron, eine literarhistorische Würdigung (1896);
- F. Oppenheimer, D. von Liliencron (1898).
Annet rediger
- Artist, Royalist, Anarchist / hrsg. von Matthias Mainholz. – Herzberg: Bautz, 1994
- Detlev von Liliencron in seiner Zeit / hrsg. von Kornelia Küchmeister. – Kiel: Schleswig-Holstein. Landesbibliothek, 1984
- Detlev von Liliencron und Theobald Nöthig / hrsg. von Jean Royer. – Hertzberg: Bautz, 1986 (vol. 1-2)
- Liliencron, Detlev von: Ich bin ein Lebenskünstler / gelesen von Rimbert Spielvogel. – Berkenthin: Schwanenverl., 2001 (1 CD)
- Stolte, Heinz: Detlev von Liliencron. – Husum: Husumer Dr.-und-Verlags-Ges., 1980
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Detlev Freiherr von Liliencron, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Detlev-Freiherr-von-Liliencron, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0037262[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Biographie – tysk
- Zeitgenossen Arkivert 26. mars 2009 hos Wayback Machine. – tysk