Det kronistiske historieverket

Det kronistiske historieverket består av begge Krønikebøkene, Esras bok og Nehemjas bok, og er den delen av Det gamle testamente som er lettest å identifisere som en helhet, trolig fordi det er blitt ferdigredigert så sent (antagelig på 300-tallet f.Kr.) at man ikke rakk å endre det vesentlig. Navnet er avledet av navnet på Krønikebøkene (gresk kronos = tidsforløp).[1]

På sitt vis er det kronistiske historieverket en parallell til Tetrateuken («Firerboken» = 1.-4. Mosebok) og det deuteronomistiske historieverket, som begge spenner over tiden fra skapelsen og frem til skrivende stund; men hos «kronisten» (betegnelsen på kretsen som forfattet dette) oppsummeres historien fra skapelsen til Saul i rene navnelister og slektstavler. Det er tydelig at kronisten har brukt de to førnevnte historieverkene, men også tok inn annet stoff som trolig ble hentet fra prestene i Jerusalem etter fangenskapet i Babylon. Der deuteronomisten tar sikte på en redaksjon som rammer inn stoffet i dogmer, preger Tetrateuken og kronisten stoffet selv ved sine utelatelser og tilføyelser.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 37), Gads forlag, København 1969
  2. ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 38)