Codex Amiatinus

Codex Amiatinus, fol. 5r: Esra som skriver

Codex Amiatinus er en av de eldste bevarte Bibelhåndskrifter og inneholder nesten hele teksten til den latinske bibeloversettelse Vulgata. Det ble til fra ca 692 i Northumbria og var munkenes storverk i St. Paul-klosteret i Jarrow ved Newcastle upon Tyne, som ble grunnlagt under Benedict Biscop. Det befinner seg i Firenze i Bibliotheca Laurenziana (Signatur MS Amiatinus 1).

BeskrivelseRediger

Den ca 35 kg tunge codex i formatet 50 × 34 × 20 cm består av 1040 pergamentblader, hvorav 1029 med tekst eller bilder. Det er hovedeksempelet for de av Elias Avery Lowe nærmere granskede engelske varianter av uncialer.[1]

 
dedikasjonsside

Det er praktfullt illuminert og regnes som et av de mest betydelige bibelhåndskrifter. De to figurative illuminasjoner er anferdiget etter senantikke forbilder og minner ikke så meget om Insularen Stil. Til tross for den høye alderen fremstår sidene som friske.

 
St. Paul's Monastery i Northumbria. Her bregynte man arbeidet på codexmanuskriptet i 692.

Opprinnelig begynte man på tre eksemplarer av Bibelen i året 692. Det var under abbed Ceolfrid. Det er sannsynlig at en av de medvirjende var Beda Venerabilis. Ceolfrid tok med seg boken til Roma som gave til pave Gregor II. Håndskriften dukker opp igjen på 800-tallet i klosteret San Salvatore di Monte Amiata i Toscana, der man omarbeidet dedikasjonsinnskriften. Her ble boken oppbevart frem til 1786. Da ble det bragt til Firenze – navnet Codex Amiatinus forholder seg således til klosteret der boken hadde vært i ni hundre år. De ble lenge antatt at ddet stammet fra Benedikt av Nursia i klosteret Monte Cassino. Etter at dette ble mer og mer betvilt, klarte Giovanni Battista de Rossi i 1888 å fastslå den store likhet det hadde med et fragment i British Library og hvis proveniens var ubestridt.

LitteraturRediger

  • Konstantin von Tischendorf: Codex Amiatinus. Novum Testamentum Latine interprete Hieronymo. Avenarius, Leipzig 1854.
  • Julian Weiß: The Codex Amiatinus and his Birthplace. I: Studia et Biblica Ecclesiasctica, Bind 2 (1890), s. 273–308 (Volltext).
  • Rupert Bruce-Mitford: The art of the Codex Amiatinus. I: Journal of the British Archaeological Association/3. Serie, ISSN 0068-1288, Bind 32 (1969), s. 1–25.
  • Christopher de Hamel: Pracht und Anmut. Begegnungen mit zwölf herausragenden Handschriften des Mittelalters. C. Bertelsmann, München 2018, ISBN 978-3-570-10199-5, s. 73–120.

ReferanserRediger

  1. ^ Elias Avery Lowe: English uncial. Clarendon Press, Oxford 1960.

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Codex Amiatinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons