Det islamske opprøret i Syria

Det islamske opprøret i Syria (arabisk: تمرد الإخوان المسلمين; Tamrud al-ʾIḫwān al-Muslimūn; «Det muslimske brorskap-opprøret») var en serie med væpnede opprør mellom 1976 og 1902 utført av sunni-islamister, hovedsakelig medlemmer av Det muslimske brorskap, mot det syriske regimet til Ḥāfiẓ al-ʾAsad. Opprøret mot Ba'athpartiets styre i Syria ble av regimet kalt «den lange terrorkampanjen». Islamistene angrep både sivile og ikketjenestegjørende soldater, og sivile ble også drept i regimets gjengjeldelsesoperasjoner. Opprøret førte til massakren i Ḥamā i 1982, hvor mellom 10.000 og 40.000 ble drept i byen av den syriske hæren.

Tamrud al-ʾIḫwān al-Muslimūn تمرد الإخوان المسلمين
Ḥāfiẓ al-ʾAsad (til høyre) var Syrias president under opprøret, mens hans bror Rifʿat al-ʾAsad var personlig ansvarlig for massakren i Ḥamā.
Dato 1976–1982 Sted Syria Resultat Seier til den syriske regjeringa; opprøret slått ned; Det muslimske brorskap blir forbudt; Ḥamā-massakren hindret ny opposisjon.
Stridende parter
Syria	Det muslimske brorskap
Kommandanter og ledere
Ḥāfiẓ al-ʾAsad Rifʿat al-ʾAsad	ʿAdnan ʿUqla ʿAlī Ṣadr ad-Dīn al-Bayānūnī
Styrker
~80.000	Flere hundre kjerneislamister Tusener av dårlig væpnede støttespillere og sympatisører
Tap
~1-2000 ~40-80.000 døde totalt (mest sivile)	~5000