Det europeiske hovedvannskillet

skilles det europeiske kontinentet

Det europeiske hovedvannskillet er vannskillet mellom Atlanterhavet og Middelhavet (med sine respektive bihav). Det er Europas vannskille av høyeste orden, og strekker seg fra Gibraltar til nærheten av Moskva. De største tilsigsfeltene som skilles gjennom det europeiske hovedvannskillet, er Rhinens i nord og Donaus i syd (199 000 resp. 796 000 km²).

Europeiske vannskiller. Det europeiske hovedvannskillet er den røde linjen som strekker seg fra Gibraltar mot nordøst.

Den følgende tabellen gir en oversikt over de viktigste elvene som adskilles gjennom det europeiske hovedvannskillet, over de viktigste fjellkjedene som utgjør vannskillet, og over landene som krysses av det:

Hav Land Tilsigsfelt Fjellkjede Tilsigsfelt Land Hav
nord/vest for vannskillet syd/øst for vannskillet
Atlanterhavet Spania
Spanias flagg
Guadalquivir Sierra Nevada div. små Spania
Spanias flagg
Middelhavet
Guadiana Sierra de Alcaraz div. små
Tajo Sierra de Cuenca Ebro
Douro Cordillera Ibérica
Frankrike
Frankrikes flagg
Garonne Pyreneene
Andorra
Andorras flagg
Cevennene Rhône Frankrike
Frankrikes flagg
Loire Beaujolais
Seine Plateau de Langres
Nordsjøen Maas Plateau de Langres
Sveits
Sveits’ flagg
Rhinen Jurafjellene
Bern-Alpene Sveits
Sveits’ flagg
Ticino-Alpene Po Adriaterhavet
Albula-Alpene Donau Svartehavet
Østerrike
Østerrikes flagg
Verwall Østerrike
Østerrikes flagg
Allgäu-Alpene Tyskland
Tysklands flagg
Tyskland
Tysklands flagg
Schwäbische Alb
Tsjekkia
Tsjekkias flagg
Elben Böhmerwald
Waldviertel Østerrike
Østerrikes flagg
Det böhmisk-mähriske høylandet Tsjekkia
Tsjekkias flagg
Østersjøen Polen
Polens flagg
Oder Sudetene
Wisła Beskidene Slovakia
Slovakias flagg
Roztocze Dnestr Ukraina
Ukrainas flagg
Dnepr Belarus
Belarus’ flagg
Belarus
Belarus’ flagg
Nemunas De belarusiske høyder
Russland
Russlands flagg
Daugava Smolensk-Moskva-ryggen Russland
Russlands flagg

Det europeiske hovedvannskillet slutter 200 km vest for Moskva på Smolensk-Moskva-ryggen. Her møter det tilsigsfeltet av Kaspihavet (ved Volga), og vannskillet deler seg derfor i to: Mot nord fortsetter vannskillet mellom Østersjøen og Kaspihavet, mot øst vannskillet mellom Svarte- og Kaspihavet.

Det europeiske hovedvannskillet møter på sin over 5000 km lange vei fire vannskiller av nestlavere orden (dvs. vannskiller mellom bihav). Dette er:

  • vannskillet mellom Atlanteren og Nordsjøen (Seine resp. Maas), som begynner på Plateau de Langres i Frankrike;
  • vannskillet mellom Middel- og Adriaterhavet (Rhône resp. Po), som begynner på Witenwasserenstock i Sveits;
  • vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet (Po resp. Donau), som begynner på Piz Lunghin i Sveits;
  • vannskillet mellom Nord- og Østersjøen (Elben resp. Oder), som begynner på Trójmorski Wierch eller Klepý (grensen Polen/Tsjekkia).

Noen få steder er det europeiske vannskillet ikke helt klart definert. Donau mister f.eks. i sitt øvre løp en del vann gjennom underjordiske elver til den lavereliggende Aachtopf i Rhinens tilsigsfelt. Videre har ulike kanaler og vannkraftverk ført til en «oppmyking» av det europeiske hovedvannskille.

Autoritetsdata