Nordlige Qí (forenklet kinesisk: 北齐; tradisjonell kinesisk: 北齊; hanyu pinyin: Běiqí) var et av de nordlige dynastiene i Nord- og Sør-dynastienes tid i kinesisk historie. Dynastiet styrte fra 550 til 577 over deler av Nord-Kina, og var av etnisk blandet hànkinesisk og xianbeisk opprinnelse. Det ble opprettet etter Gao Yang oppløste Østlige Wei.

Nordlige Qi
北齊
Běiqí

Kart over Nordlige Qi

Grunnlagt550 (Julian)
Opphørt577 (Julian)
HovedstadYe
StyreformMonarki
StatsoverhodeKeiser
Offisielle språkGammelkinesisk, xianbeisk
StatskirkeKinesisk religion, buddhisme og daoisme
Eksisterte9. juni 55028. februar 577/28. juli 580

Historie rediger

Nordlige Qí var etterfølgerstaten til den hànkinesiske-xianbeiske staten Østlige Wei, og ble grunnlagt i 550 av Gao Yang. Gao Yang – keiser Wenxuan – hadde en hànkinesisk far, Gao Yang, og en xianbeisk mor, Lou Zhaojun. Gao Yangs far Gao Huan var Det nordlige Weidynastiets viktigste general, og som de facto hersker i riket Østlige Wei ble han etterfulgt av sine sønner Gao Cheng og Gao Yang, som i 550 avsatte keiser Xiaoling og innsatte seg selv som keiser for et nytt dynasti.

 
Keramikk fra Nordlige Qí med avbildning av sentralasiatiske dansere og musikere.

Til tross for volden, de udugelige keiserne (Wenxuan, Wucheng & Gao Wei), de korrupte embetsmennene og stadig svakere hærene som preget Nordlige Qí, var riket da det ble etablert den sterkeste av de tre kinesiske statene (de andre var Nordlige Zhou og Chen-dynastiet).[trenger referanse] Som de feste andre kinesiske dynastier gikk det etter hvert nedover med riket, og i 577 ble det ødelagt av Nordlige Zhou. Keiser Wenxuans sønn Gao Shaoyi, prinsen av Fanyang, som var under tujueenes beskyttelse, erklærte seg så i eksil for å være Nordlige Qís keiser, men i 580 ga tujueene ham til Nordlige Zhou, som sendte ham til dagens Sichuan. Det er diskuterbart hvorvidt Gao Shaoyi burde regnes med blant Nordlige Qís herskere, men uansett regne 577 blant de fleste historikere for å være slutten på Nordlige Qí.[trenger referanse]

Kunst rediger

 
Boddhisattvastatue fra Nordlige Qí.

Keramikken fra Nordlige Qí var en gjenoppliving av kinesisk keramikkunst, som fulgte etter de katastrofale invasjonene og det sosiale kaoset i det fjerde århundre. Graver fra Nordlige Qí har vist seg å inneholde noen vakre gjenstander, som porselensvarer med grønt design, som man før trodde hadde blitt utviklet under Tang-dynastiet.[trenger referanse]

De unike buddhastatuene fra Nordlige Qí skiller seg fra tidligere avbildninger av buddhaer ved at de er søyleformede og mindre, omtrent tre fot høye.[trenger referanse]

En vase fra en Nordlige Qí-grav, som ble stengt i 576, blir regnet for å ha vært forløperen for sancai-stilen i keramikk som utviklet seg under Táng.[trenger referanse]

Også brunglasserte gjenstander med figurer av sasanidisk type har blitt funnet i disse gravene. Disse tyder på sterke kulturelle utvekslinger med Vest-Asia, som man også kan se i metallarbeider og skulpturer rundt om i Kina i denne perioden.[trenger referanse] Kosmopolitisme fantes dermed allerede under Nordlige Qí i det sjette århundre, allerede før Táng-dynastiet, som er mer kjent for den, og den ble assosiert med buddhismen.

Religion rediger

Buddhisme hadde innflytelse i Kina i Nord- og Sør-dynastienes tid. En kinesisk lærd oversatte den buddhistiske teksten Nirvana Sutra til et tyrkisk språk i denne perioden. Også noe innflytelse fra zarathustrismen som hadde påvirket tidligere kinesiske stater fortsatte ved Nordlige Qís hoff, slik som forkjærlighet for persiske hunder, som i zarathustrismen er hellige, som herskerklassen og evnukkene holdt som kjæledyr.[trenger referanse] Kineserne brukte også flere persiske gjenstander og produkter.

Běiqís herskere rediger

Posthumt navn Personlig navn Regjeringsperiode Æranavn
Wénxuāndì (文宣帝) Gāo Yáng (高洋) 550-559 Tiānbǎo (天保) 550-559
Fèidì (廢帝) Gāo Yīn (高殷) 559-560 Qiánmíng (乾明) 560
Xiàozhāodì (孝昭帝) Gāo yǎn (高演) 560-561 Huángjiàn (皇建) 560-561
Wǔchéngdì (武成帝) Gāo Dān (高湛) 561-565 Tàiníng (太寧) 561-562
Heqing (河清) 562-565
Hòuzhǔ (後主) Gāo Wěi (高緯) 565-577 Tiāntǒng (天統) 565-569
Wǔpíng (武平) 570-576
Lónghuà (隆化) 576
Yòuzhǔ (幼主) Gāo Héng (高恆) 577 Chéngguāng (承光) 577

Litteratur rediger

  • Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization, New Haven, Yale University Press, coll. «Early Chinese civilization series», 2007
  • Mark Edward Lewis: China Between Empires : The Northern and Southern Dynasties, Cambridge og London, Belknap Press of Harvard University Press, coll. «History of imperial China», 2009
  • David A. Graff: Medieval Chinese Warfare, 300-900, London og New York, Routledge, coll. «Warfare & History», 2002
  • Flora Blanchon, Isabelle Robinet, Jacques Giès og André Kneib: Arts et histoire de Chine : Volume 2, Paris, Presses universitaires de Paris-Sorbonne, 1999, 496 s. (ISBN 2-84050-123-6)
  • Danielle Elisseeff: La Chine du Néolithique à la fin des Cinq Dynasties (960 de notre ère), Paris, RMN, coll. «Manuels de l'école du Louvre», 2008
  • James C. Y. Watt (red.): China : Dawn of a Golden Age, 200-750 AD, New York, New Haven og London, Metropolitan Museum of Art og Yale University Press, 2004

Eksterne lenker rediger