Nordlige Zhou
Nordlige Zhōu (hanzi: 北周; hanyu pinyin: Bĕizhōu) var et av de nordlige dynastiene i Nord- og Sør-dynastienes tid i kinesisk historie. Dynastiet styrte fra 557 til 581 over deler av Nord-Kina, og var av etnisk xianbeisk opprinnelse. Det erstattet Vestlige Wei og endte med å bli styrtet av Sui-dynastiet.
Nordlige Zhou | |||
---|---|---|---|
北周 Bĕizhōu | |||
Grunnlagt | 557 (Julian) | ||
Opphørt | 581 (Julian) | ||
Hovedstad | Chang'an | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Keiser | ||
Offisielle språk | Gammelkinesisk, xianbeisk | ||
Statskirke | Kinesisk religion, buddhisme og daoisme. | ||
Eksisterte | 15. februar 557–4. mai 581 | ||
Nordlige Zhōus maktbase hadde blitt oppretta av Yuwen Tai, som var Vestlige Wei viktigste general etter at Det nordlige Weidynasti hadde blitt delt i Vestlige og Østlige Wei etter 535. Etter Yuwen Tais død i 556 tvang hans nevø Yuwen Hu keiser Gong av Vestlige Wèi til å gi fra seg tronen til Yuwen Tais sønn Yuwen Jue (som ble keiser Xiaomin), noe som oppretta Nordlige Zhōu-dynastiet.
De tre første keisernes regjeringstider – keiserne Xiaomin, Ming og Wu – ble dominert av Yuwen Hu, fram til keiser Wu i 572 tok Yuwen Hu i bakhold og fikk ham drept i 572 og så personlig overtok makta. Under keiser Wus dyktige styre ødela Nordlige Zhōu det rivaliserende riket Nordlige Qi og erobret dets territorier. Keiser Wus død i 578 kom riktignok til å forsegle statens skjebne, siden hans sønn keiser Xuan var en dårlig og voldelig hersker, hvis oppførsel svekket staten.[trenger referanse] Etter keiser Xuans død i 580 (da han allerede var kjent som avgått keiser, Taishang Huang), overtok hans svigerfar Yang Jian makta fra Xuandis sønn keiser Jing og opprettet Sui-dynastiet. Den keiserlige Yuwen-familien, inkludert den unge keiseren, ble slaktet av Yang Jian.
Bĕizhōus herskere
redigerPosthumt navn | Personlig navn | Regjeringstid | Æranavn |
---|---|---|---|
Xiàomǐndì (孝閔帝) | (宇文覺 Yǔwén Jué) | 557 | Intet |
Míngdì (明帝) eller Xiàomíngdì (孝明帝) | Yǔwén Yù (宇文毓) | 557-560 | Wǔchéng (武成) 559-560 |
Wǔdì (武帝) | Yǔwén Yōng (宇文邕) | 561-578 | Bǎodìng(保定) 560-565 Tiānhé (天和) 566-572 Jiàndé (建德) 572-578 Xuānzhèng (宣政) 578 |
Xuāndì (宣帝) | Yǔwén Yūn (宇文贇) | 578-579 | Dàchéng (大成) 579 |
Jìngdì (靜帝) | Yǔwén Chǎn (宇文闡) | 579-581 | Dàxiàng (大象) 579-581 Dàdìng (大定) 581 |
Litteratur
rediger- Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization, New Haven, Yale University Press, coll. « Early Chinese civilization series », 2007
- Mark Edward Lewis: China Between Empires : The Northern and Southern Dynasties, Cambridge og London, Belknap Press of Harvard University Press, coll. « History of imperial China », 2009
- David A. Graff: Medieval Chinese Warfare, 300-900, London og New York, Routledge, coll. « Warfare & History », 2002
- Flora Blanchon, Isabelle Robinet, Jacques Giès og André Kneib: Arts et histoire de Chine : Volume 2, Paris, Presses universitaires de Paris-Sorbonne, 1999, 496 p. (ISBN 2-84050-123-6)
- Danielle Elisseeff: La Chine du Néolithique à la fin des Cinq Dynasties (960 de notre ère), Paris, RMN, coll. « Manuels de l'école du Louvre », 2008
- James C. Y. Watt (red.): China : Dawn of a Golden Age, 200-750 AD, New York, New Haven og London, Metropolitan Museum of Art og Yale University Press, 2004