Den syrisk-katolske kirke

katolsk særkirke
(Omdirigert fra «Den syriske katolske kirke»)

Den syrisk-katolske kirke (arabisk:ܥܕܬܐ ܣܘܪܝܝܬܐ ܩܬܘܠܝܩܝܬܐ) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den antiokenske ritus og bruker syrisk og arameisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den syrisk-katolske kirke har omtrent 160 000 tilhengere, hovedsakelig i Syria, Irak og Libanon.

Den syrisk-katolske kirke
HovedgrenDen romersk-katolske kirke, Østkirken
Grunnlagt1662
Utgått fraDen syrisk-ortodokse kirke
Ledertittelsyrisk-katolsk patriark av Antiokia
Antall medlemmer153 415 (2018)[1]
GeografiMidtøsten
HovedkontorBeirut

Særkirkens overhode er den syriske patriark av Antiokia, som har sitt sete i Beirut. Nåværende patriark er Ignatius Josef III Younan (siden 2009).

Struktur rediger

Den syrisk-katolske kirke er organisert i ni eparkier (bispedømmer), hvorav seks er erkeeparkier (kursivert i listen; kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer fem eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen).

Historie rediger

Fra 1600-tallet begynte jesuitter å misjonere i og rundt Aleppo, noe som førte til at mange syrisk-ortodokse kristne konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Etter at det allerede mellom 1662 og 1702 hadde blitt valgt katolske patriarker, konverterte den nyvalgte syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia Ignatius Michael III Jarweh i 1782 til katolisismen. Pave Pius VI anerkjente Jarweh som patriark av Antiokia. Den syriske ortodokse kirke valgte umiddelbart en ny patriark (Ignatius Matteus), som ble anerkjent av den økumeniske patriark av Konstantinopel. Den syriske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren.

Den syrisk-katolske patriarkens sete lå først i Aleppo, fra 1850 i Mardin, og fra 1920 i Beirut.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger