Den osmansk-wahhabittiske krig

Den osmansk-wahhabittiske krig
Ibrahin-pasha-english.jpg
Ibrahīms felttog mot wahhabittene i 1817-1818, et felttog i den osmansk-wahhabittiske krigen
Dato1811 til 1818
StedDen arabiske halvøy
ResultatOsmansk seier
Emiratet Darayeh, den første Saudi-staten, faller
Stridende parter
Emiratet DarayehOsmansk Egypt
Kommandanter og ledere
Saud bin Abdul-Aziz bin Muhammad bin Saud
Abdullah bin Saud
Tusun Pasha
Muhammed Ali
Ibrahīm Bāšā
Styrker
20 00050 000
Tap
11 000 dødsfall
3 000 såret
2 000 dødsfall
1 000 såret
50 tatt til fange.

Den osmansk-wahhabittiske krig, også kjent som Den osmansk-saudiske krig, var en krig utkjempet fra tidlig i 1811 og fram til 1818 mellom osmansk Egypt, under Ali Pasha, og hæren til den første Saudi-staten, Emiratet Darayeh. Resultatet av krigen var den første Saudi-statens fall.[1]

Koblingen mellom Saudidynastiet og wahhabisme hadde vært sentral for Saudi-dynastiets vei til makten. Wahhabittisk innflytelse spredte seg, og wahhabittene invaderte Taif i 1802, Mekka i 1803, Medina i 1804. Innen 1806 kontrollerte de og Yanbu og Jidda. Emiratet oppnådde kontroll over store deler av Gulfkysten, blant annet Qatar og Bahrain.[2]

Den første Saudi-staten

Med økt innflytelse fra wahhabittene ble osmansk styre i Hedsjas, Irak og Syria truet. Grunnet bekymringer for spredning oppfordret osmanene Egypt til å gripe inn, og Muhammed Ali begynte å samle stryker allerede i 1809. Ali samlet leiesoldater fra Det osmanske riket og rekrutter med løfte om å befri de hellige byene i Arabia fra wahhabittene. Hæren kom til å bestå av blant annet albanere, tyrkere, egyptere og til og med europeiske leiesoldater som hadde kjempet under Napoleon, og Ali sendte og med artillerienheter forlatt av franskmennene i 1799. Som etnisk albaner var Muhammed en dyktig leder av den multietniske styrken. Lokket av Hedsjas' rikdom og heder og ære i den muslimske verden, som han ville bruke til å sikre Egypts selvstendighet fra osmanene, sendte Ali ut sin hærstyrke til Den arabiske halvøy i 1811.[3]

Etter åtte år med felttoget ble wahhabittene beseiret og det tidligere emiratet okkupert. Lederen av wahhabistaten, emir ‘Abd Allah, ble sendt til den osmanske hovedstaden Istanbul for henrettelse.[4] I 1841 overlot de egyptiske styrkene kontrollen over Nedsjd til lokale herskere, og trakk seg tilbake til Hedsjas.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Marsot, Afaf Lutfi Al-Sayyid (2007): A History of Egypt From the Islamic Conquest to the Present. New York: Cambridge UP.
  2. ^ «Struggle With the Ottomans» Arkivert 13. august 2014 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica.
  3. ^ Bowen, Wayne H. (2008): «The House of Saud (1700-1902)» i: The History of Saudi Arabia, Greenwood Publishing Group, s. 73.
  4. ^ Elizabeth Sirriyeh, Salafies, (1989): «Unbelievers and the Problems of Exclusivism» i: Bulletin. British Society for Middle Eastern Studies, vol. 16, nr. 2, s. 123-132. (tekst hos JSTOR)