Den romersk-spartanske krig eller lakoniske krig (195 f.Kr.) var en konflikt mellom den greske bystaten Sparta og en koalisjon bestående av Roma, det akhaiske forbund, Pergamon, Rhodos og Kongeriket Makedonia.

Under den andre makedonerkrig (200-196 f.Kr.), hadde Makedonia gitt Sparta kontroll over Argos, en viktig by på Egeerkysten av Peloponnes. Spartas forlengede okkupasjon av Argos mot slutten av krigen, ble brukt av romerne og dets allierte til å rettferdiggjøre en krigserklæring. Den anti-spartanske koalisjonen beleiret Argos, tok den spartanske marinebasen ved Gytheio og gikk snart til angrep på selve Sparta. Til slutt førte forhandlinger frem til fred på Romas vilkår, der Argos og de kystliggende byene i Lakonia ble løsrevet fra Sparta. Sparta måtte i tillegg betale krigserstatning til romerne de neste åtte årene. Argos ble medlem i det akhaiske forbundet, og de lakoniske byene ble plassert under akhaisk beskyttelse.

Som et resultat av krigen mistet Sparta sin posisjon som den dominerende makten i Hellas. Alle påfølgende forsøk fra Spartas side på å rette opp de tapene byen hadde lidd feilet, og Nabis, den siste herskeren, ble til slutt myrdet. Like etterpå ble Sparta, mot sin vilje, også medlem av det arkhaiske forbund, og bystatens århundrelange politiske uavhengighet var slutt.

Autoritetsdata