Åpne hovedmenyen
Gammelsæter, Bosrup og Steens program «Høre månen» har blitt fremført i Aust-Agder i 2014.

Den kulturelle spaserstokken er en nasjonal kultursatsing som har som mål å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Gjennom ordningen skal det legges til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det utvikles gode kunst- og kulturprosjekt lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Ordningen skal også bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet.

Den nasjonale ordningen ble etablert i 2007 og er en oppfølging av St.meld..nr. 25 (2005-2006) fra Helse- og omsorgsdepartementet og avtalen om konkretisering av Omsorgsplan 2015. Gjennom Kulturløftet II er det et mål at Den kulturelle spaserstokken blir permanent[1]. I 2014 ble det imidlertid kjent at regjeringen ønsket å avskaffe ordningen[2], noe som ikke ble gjennomført[3].

Innhold

OrganiseringRediger

Den kulturelle spaserstokken er en felles satsing fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er Kulturdepartementet som forvalter ordningen, og kommunene som har anledning til å søke om midler. I statsbudsjettet for 2012 var det på budsjettene til Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet satt av i alt 29,7 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken[4]. Av dette går 1 million kroner til Pensjonistforbundet sitt arbeid med kultur for eldre. 321 kommuner fikk i 2012 tilskudd fra Den kulturelle spaserstokken.

I budsjettet for 2013 var det samlede tilskuddet på totalt 29,8 millioner kroner, av disse kom 14,9 millioner kroner via Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 14,9 millioner fra spillemiddeloverskuddet. Dette ble fordelt på 361 kommuner[5].

HistorikkRediger

I perioden 1996 - 1999 gjennomførte Norsk kulturråd og det daværende Sosial- og helsedepartementet det omfattende forsøksprosjektet «Kultur gir helse». Prosjektet involverte én kommune i hvert fylke samt en rekke institusjoner og organisasjoner, bl.a. innen utdanningssektor og frivillig sektor. Evalueringen av forsøksprosjektet ga en rekke interessante og positive resultater, men det var ikke avsatt tilstrekkelig økonomiske ressurser til å foreta forskningsmessig datainnsamling og bearbeiding[6]. Noen av delprosjektene og aktivitetene er blitt videreført. I tillegg ble det i årene etter iverksatt en relativt omfattende virksomhet både gjennom praktiske tiltak, forskning og utdanning.

I 2002 ble det tatt initiativ til en ny kultursatsing for eldre i Trondheim. Prosjektet hadde bakgrunn i en brukerundersøkelse blant mottakere av helsetjenester i kommunen, og skulle bidra til økt aktivitet for beboere i omsorgsboliger. Satsingen var et samarbeidsprosjekt mellom kultur og helse og velferd. Denne samarbeidsmodellen lokalt (Trondheims-modellen) er blitt videreført i den nasjonale satsingen på Den kulturelle spaserstokken, og tildeling av midler forutsetter et samarbeid mellom sektorene. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble bidragene til ordningen strøket[2], men senere tatt inn igjen[7].

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Regjeringen.no, Kulturløftet II punkt 11
  2. ^ a b Guro H. Bergesen (21. oktober 2014). «Regjeringen vil fjerne kulturtilbud til eldre». Bergens Tidende. Besøkt 23.oktober.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  3. ^ Kristiansen, Kai: «Berger den kulturelle spaserstokken» i Adresseavisen, 21. november 2014 (besøkt 5. desember 2014)
  4. ^ Pressemelding fra Kulturdepartementet 17.10.2012, 123/12
  5. ^ Pressemelding fra Kulturdepartementet 09.10.2013 Nr.: 106/13
  6. ^ Baklien B, , Carlsson Y (2000) Helse og kultur. Prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel. NIBR-prosjektrapport 2000: 11. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning
  7. ^ Kristiansen, Kai: «Berger den kulturelle spaserstokken» i Adresseavisen, 21. november 2014 (besøkt 5. desember 2014)

Eksterne lenkerRediger