Den kulturelle spaserstokken

tilskuddsordning for kommunale kulturtilbud til seniorer

Den kulturelle spaserstokken (DKSS) er en nasjonal kultursatsing som har som mål å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Gjennom ordningen skal det legges til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det utvikles gode kunst- og kulturprosjekt lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Ordningen skal også bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet.

Gammelsæter, Bosrup og Steens program «Høre månen» har blitt fremført i Aust-Agder i 2014.

DKSS var tidligere en ordning som var finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap, men er nå lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunen som en frivillig ordning der fylkeskommunene fordeler midler til kommuner.

Historikk rediger

I perioden 1996–1999 gjennomførte Norsk kulturråd og det daværende Sosial- og helsedepartementet det omfattende forsøksprosjektet «Kultur gir helse». Prosjektet involverte én kommune i hvert fylke samt en rekke institusjoner og organisasjoner, blant annet innen utdanningssektor og frivillig sektor. Evalueringen av forsøksprosjektet ga en rekke interessante og positive resultater, men det var ikke avsatt tilstrekkelig økonomiske ressurser til å foreta forskningsmessig datainnsamling og bearbeiding.[1] Noen av delprosjektene og aktivitetene er blitt videreført. I tillegg ble det i årene etter iverksatt en relativt omfattende virksomhet både gjennom praktiske tiltak, forskning og utdanning.

I 2002 ble det tatt initiativ til en ny kultursatsing for eldre i Trondheim. Prosjektet hadde bakgrunn i en brukerundersøkelse blant mottakere av helsetjenester i kommunen, og skulle bidra til økt aktivitet for beboere i omsorgsboliger. Satsingen var et samarbeidsprosjekt mellom kultur og helse og velferd. Denne samarbeidsmodellen lokalt (Trondheims-modellen) er blitt videreført i den nasjonale satsingen på Den kulturelle spaserstokken, og tildeling av midler forutsetter et samarbeid mellom sektorene. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble bidragene til ordningen strøket[2], men senere tatt inn igjen[3].

Den nasjonale ordningen ble etablert i 2007 som en oppfølging av St.meld. nr. 25 (2005-2006) fra Helse- og omsorgsdepartementet, og senere avtalen om konkretisering av Omsorgsplan 2015. DKSS ble etablert som en felles satsing fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennom Kulturløftet II var det et mål at Den kulturelle spaserstokken skulle bli permanent.[4] Det var Kulturdepartementet som forvaltet ordningen, og kommunene kunne søke om midler. I statsbudsjettet for 2012 var det på budsjettene til Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet satt av i alt 29,7 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken.[5] Av dette gikk 1 million kroner til Pensjonistforbundets arbeid med kultur for eldre. 321 kommuner fikk i 2012 tilskudd fra Den kulturelle spaserstokken.

I 2014 ble det imidlertid kjent at regjeringen Solberg ønsket å avskaffe ordningen.[2][6][7] Dette førte til mye kritikk.[8][6][7] Gjennom et budsjettforlik mellom regjeringspartiene Høyre og FrP på dene ene siden, og KrF og Senterpartiet på den andre, ble ordningen bevart, men i stedet for at pengene til Den kulturelle spaserstokken ble bevilget direkte over statsbudsjettet, ble midlene kanalisert gjennom statens rammetilskudd til fylkeskommunene.[3][9]

Høsten 2021 erklærte den nye koalisjonsregjeringen (bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet) i sin regjeringsplattform (Hurdalsplattformen) at å gjeninnføre ordningen som en post på statsbudsjettet var et av regjeringen Støres mål på kulturfeltet.[10][11]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Baklien B,, Carlsson Y (2000) Helse og kultur. Prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel. NIBR-prosjektrapport 2000: 11. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning
  2. ^ a b Guro H. Bergesen (21. oktober 2014). «Regjeringen vil fjerne kulturtilbud til eldre». Bergens Tidende. Besøkt 22. oktober 2014. 
  3. ^ a b Kristiansen, Kai (21. november 2014). «Berger den kulturelle spaserstokken». adressa.no (norsk). Besøkt 29. august 2022. «I åtte år har eldre hatt glede av det offentlige kulturtiltaket den kulturelle spaserstokken. | Den nasjonale ordningen har vært på ca. 30 millioner kroner årlig siden 2007, i et spleiselag mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. (---) I budsjettforliket som ble lagt frem i dag ble det klart at pengene likevel videreføres, gjennom økt ramme til fylkeskommunene.» 
  4. ^ Regjeringen.no, Kulturløftet II punkt 11
  5. ^ Kulturdepartementet (17. oktober 2012). «321 kommunar får tilskot til Den kulturelle spaserstokken i 2012». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 28. august 2022. 
  6. ^ a b Holmquist, Tone (22. oktober 2014). «(+) Kutter ut den kulturelle spaserstokken». www.kommunal-rapport.no (norsk). Kommunal Rapport. Besøkt 29. august 2022. «Siden 2007 har eldre på institusjon fått kulturelle opplevelser fra profesjonelle aktører. Nå vil regjeringen kutte de 30 millionene som går til Den kulturelle spaserstokken.» 
  7. ^ a b «Den kulturelle gapestokken». www.aftenbladet.no. 25. oktober 2014. Besøkt 29. august 2022. «Regjeringen vil satse på «syngende eldreinstitusjoner» og mener tydeligvis alvor. Den kulturelle spaserstokken synger i hvert fall på siste verset. (---) DET KUNNE DET BLITT om statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet stemte i, han er tross alt tidligere operasanger. Men i denne saken treffer han ikke tonen. Til Aftenposten sier han at prosjektet Krafttak for sang, som også har et programområde for musikk i eldreomsorgen, ikke skal erstatte Den kulturelle spaserstokken . | I Finansdepartementets pressemelding fra fremleggelsen av statsbudsjettet står det derimot: «Regjeringen vil avvikle Den kulturelle spaserstokken fra 2015. Kulturdepartementet vil i stedet satse på å støtte Krafttak for sang.» Hvilken del av «i stedet» er det statssekretæren ikke skjønner?» 
  8. ^ Kjersti Toppe, stortingsrepresentant Senterpartiet (22. oktober 2014). «Pressemelding : Den kulturelle spaserstokken». https://www.radionordkapp.no (norsk). Radio Nordkapp. Besøkt 29. august 2022. «- Det er uklokt og smålig av regjeringen å kutte i den kulturelle spaserstokken som har gitt eldre i 387 kommuner tilbud om kunst- og kulturopplevelser, sier nestleder i helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe. | Kjersti Toppe har stilt Helse- og omsorgsminister Bent Høie spørsmål om dette i Stortinget og fikk i dag svar i Stortingets spørretime. | https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Sporretimesporsmal/et-sporretimesporsmal/?qid=60975 | Helseministeren begrunnet kuttet i at regjeringen har foretatt en prioritering. Staten skal bidra til kompetansebygging i eldreomsorgen der kultur og musikk skal brukes som terapi. Kunst- og kulturtilbud som eldre har fått gjennom den kulturelle spaserstokken omtalte statsråden som underholdning som kommunene hadde mulighet til å sørge for selv.»  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  9. ^ «Den kulturelle spaserstokken - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Innlandet fylkeskommune. Besøkt 29. august 2022. «Fra 2015 er midlene til Den kulturelle spaserstokken (DKSS) kanalisert gjennom statens rammetilskudd til fylkeskommunene. (---) Innlandet fylkeskommune viderefører ordningen med tildeling av DKSS-midler.» 
  10. ^ «Hurdalsplattformen». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 14. oktober 2021. Besøkt 28. august 2022. «Regjeringa vil: (---) Styrkje Den kulturelle skulesekken og gjeninnføre Den kulturelle spaserstokken på statsbudsjettet.» 
  11. ^ «Den kulturelle spaserstokken». Arbeiderpartiet. Besøkt 29. august 2022. «Den kulturelle spaserstokken ble innført av Stoltenberg-regjeringen i 2007. Ordningen var en nasjonal kultursatsing til eldre, tilpasset arenaer der eldre befinner seg. Omsorgsplan 2015 og et samarbeid mellom kultursektoren og omsorgsektoren var grunnlaget for den kulturelle spaserstokken, og den bidro til at eldre i 387 kommuner fikk kunstneriske og kulturelle opplevelser. | Ordningen ble foreslått nedlagt av høyreregjeringen i 2014, men dette forsøket mislyktes. Høyreregjeringen har imidlertid greid å fjerne satsingen som egen post på statsbudsjettet, og slik nøytralisert ordningen. Det gjør at det ikke er mulig å få svar på eksempelvis hvor mange eldre som får glede av ordningen. | Arbeiderpartiet vil gjeninnføre den kulturelle spaserstokken, og har gjentatt dette i Stortingsvalgprogrammet for 2021-2025. Kulturtilbudet skal rette seg særlig mot eldre.» 

Eksterne lenker rediger