Wikipedia

Den irsk-britiske grense

Den irsk-britiske grense løper 499 km fra Lough Foyle nord på øya Irland til Carlingford Lough i nordøst, og skiller Irland fra den britiske regionen Nord-Irland.[1][2] Grensen er beskrevet som en av de mest atypiske i sitt historiske opphav, geografiske kontekst og administrative regime.[2] Den ble definert i Government of Ireland Act 1920 der det ble skrevet at alle grevskap unntatt seks tilhører det nye selvstyrende Irland. Det er flere enn 200 veier som krysser grensen. Noen går tilbake til det første landet etter grensekrysning og deretter over grensen igjen.

Kart over øya Irland som viser grensen mellom Irland og Nord-Irland, som er en del av Storbritannia.
Et tospråklig trafikkskilt i County Louth som varsler trafikanter på vei syd over grensen om at fartsgrenser i Irland angis med metersystemet.

Etter Langfredagsavtalen fra 1998 ble grensekontrollene med sikkerhetssjekk avviklet og har siden ikke vært en fysisk markert grense.[3] Etter folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016 er spørsmålet om grensekontroller eller ikke usikker, og det er et av de sentrale forhandlingspunktene i brexit-prosessen.

Grensemarkeringer er lite iøynefallende, til felles med mange mellomstatlige grenser i EU. Ettersom de to statene deler et felles reiseområde og (fra 2021) Nord-Irland (det eneste unntaket i Storbritannia og bare i noen henseender) og Irland er deltakere i det europeiske indre markedet, er grensen i hovedsak åpen, tillater fri passasje for mennesker siden 1923 og for varer siden 1993. Det er rundt 270 offentlige veier som krysser grensen.[4][5] Etter Storbritannia gikk ut av EU er denne grensen også grensen mellom EU og et ikke-medlemsland. Avtalen om Storbritannias uttreden av EU (Brexit) forplikter alle involverte parter til å opprettholde en åpen grense i Irland, slik at (i mange henseender) er den faktiske grensen mellom de to øyene Irskesjøen.

Status etter brexit

rediger
 
En protest fra Sinn Féin mot en hard grense. Grensekontroll etter brexit er et kontroversielt spørsmål.

Storbritannia stemte for å forlate EU i en folkeavstemning 23. juni 2016. Deres tilbaketrekning gjorde at grensen mellom republikken Irland og Nord-Irland grenset til en ytre EU-grense.[6] Den irske regjeringen, den britiske regjeringen og EU-representanter uttalte alle at de ikke ønsket en hard grense i Irland på grunn av grensens sensitive natur.[7] [8]

For å forhindre dette, og for å forhindre en bakdør inn i det europeiske indre markedet, foreslo Storbritannia en egen avtale om stoppekloss innenfor avtalen om å forlate EU som ville sette Nord-Irland under en rekke EU-regler for å forhindre behovet for grensekontroller.[9] Dette ble motarbeidet av den påfølgende britiske regjeringen ved at det ville føre til en effektiv grense mellom Storbritannia og Nord-Irland.[8] I slutten av oktober 2019 kom Storbritannia og EU til en avtale om uttak av brexit som inneholder en revidert Nord-Irland-protokoll som forplikter Storbritannia til å opprettholde en åpen grense i Irland, slik at (i mange henseender) den faktiske grensen er Irskesjøen.[10]

I tillegg til immigrasjon og handel ble en rekke andre spørsmål knyttet til samarbeid på tvers av landegrensene tatt opp, for eksempel helse.[11]

Grensens fysiske trekk

rediger
 
Kart over Nord-Irland og dens grenser

Grensen er ekstremt uregelmessig. Dens uregelmessigheter ble arvet fra veletablerte fylkesgrenser.[2] Grensen på 499 km[1] er ikke eksplisitt beskrevet i vedtekter, men bare implisitt utledet fra den territorielle definisjonen av Nord-Irland som er inneholdt i lovvedtaket Government of Ireland Act 1920. Den sier at «Nord-Irland skal bestå av de parlamentariske grevskapene av Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone, og de parlamentariske bydelene Belfast og Londonderry, og Sør-Irland skal bestå av så mye av Irland som ikke er omfattet av de nevnte parlamentariske fylkene og bydelene.»[12]

Grensen har noen karakteristiske trekk. For det første, hvor uregelmessig det er: grensen er omtrent fire ganger den rette avstanden mellom Lough Foyle og Carlingford Lough.[13] For det andre er grevskappet Donegal bare forbundet med resten av Irland med en territoriell landtange på 9 km, noe som gjør det mer praktisk for noen å reise fra Donegal til andre deler av Irland enn å passere gjennom Nord-Irland. For det tredje, kun to relativt korte deler av grensen er innrettet med provinsgrensen til ni grevskaper til Ulster mellom Fermanagh-Leitrim og Armagh-Louth. Og til slutt, ettersom grensen omslutter Tyrone i vest og igjen mot sørøst, omfatter den grevskapet Fermanagh på tre sider.

Som en rest av grevskapsgrensene fra 1600-tallet, indikerer grensens fysiske profil at den følger mange vassdrag, men bare i høylandet i Cavan-Fermanagh-seksjonen kan grensen sies å stemme overens med noen betydelige fysiske hindringer for bevegelse.[13] Det er rundt 270 veioverganger av grensen, og med noen veier som krysser grensen flere ganger.[14] Tilsvarende, før den ble stengt i 1957, krysset en del av en jernbanelinje mellom jernbanestasjonene Clones og Cavan grensen seks ganger på 13 km, opprinnelig med tollkontroller ved hver kryssing.[15][16] Andre jernbaner krysset grensen flere ganger er selskapet Great Northern Railway.

Veikryssinger

rediger

Mellom 270 og 300 veier krysser grensen,[4][17] med noen veier som krysser grensen mer enn én gang.[18] Mens noen veier krysser grensen to ganger eller tre ganger, krysser N54/A3-veien grensen fire ganger innenfor 10 km.[14]

De større og travlere grenseovergangene inkluderer nasjonale primærveier (N) i Irland som kobles til primærveier (A) i Nord-Irland. Fra og med 2007 var de mest trafikkerte slike veiene N1/A1-ruten (Dundalk/Newry), N13/A2-ruten (Letterkenny/Derry) og N15/A38-ruten (Lifford/Strabane).[39]

De større og travlere grenseovergangene er blant annet nasjonale primærveier (N) i Irland som kobles til primærveier (A) i Nord-Irland. Fra og med 2007 var de mest trafikkerte av slike veiene N1/A1-ruten (Dundalk/Newry), N13/A2-ruten (Letterkenny/Derry) og N15/A38-ruten (Lifford/Strabane).[19]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Ordnance Survey of Northern Ireland, 1999
  2. ^ a b c MFPP Working Paper No. 2, «The Creation and Consolidation of the Irish Border» (PDF) by KJ Rankin and published in association with Institute for British-Irish Studies, University College Dublin and Institute for Governance, Queen's University, Belfast (also printed as IBIS working paper no. 48)
  3. ^ «BBC News: Brexit Countdown: Why is the Northern Ireland border question so hard?». bbc.co.uk/news. Besøkt 14. november 2019. 
  4. ^ a b «Brexit Countdown: Why is the Northern Ireland border question so hard?», BBC News. 30. november 2017
  5. ^ «Irish border checks will be impossible after Brexit, says ambassador», The Guardian 8. februar 2017
  6. ^ Smith, Evan (20. juli 2016): «Brexit and the history of policing the Irish border», History & Policy
  7. ^ Millar, Joey (31. mars 2017): «EU pledges NO hard border in Ireland - but admits 'creative' solution needed», Express.co.uk
  8. ^ a b «'Onus on British to resolve Irish border issue for Brexit: Irish Foreign Affairs Minister Coveney», The Belfast Telegraph, 28. juli 2017
  9. ^ FitzGerald, John (18. januar 2019): «The 'backstop' was a British proposal, not one tabled by Ireland or the EU», The Irish Times
  10. ^ Col, Martino Da (4. april 2021): «Brexit and Northern Ireland, a challenging deal», European Generation
  11. ^ Smyth, Catherine (2. juni 2017): «Brexit: Hard border 'could risk patient care' says BMA», BBC News
  12. ^ Government of Ireland Act 1920, Section 1 Clause 2 (10 & 11 Geo. 5 c.67)). Oversatt for anledningen.
  13. ^ a b MFPP Working Paper No. 2, «The Creation and Consolidation of the Irish Border» by KJ Rankin and published in association with Institute for British-Irish Studies, University College Dublin and Institute for Governance, Queen's University, Belfast (also printed as IBIS working paper no. 48)
  14. ^ a b «Exploring the Border: A frontier marked by myriad crossings», Irish Times 1. september 2018 (betalingsmur)
  15. ^ Moore, Cormac (21. juni 2016): «A customs border between North and South? What we can learn from Ireland in 1923», The Journal
  16. ^ Edwards, Rodney (25. september 2017): «Sixty years since Border rail transport ran out of steam», Irish Times
  17. ^ Sheehan, Maeve (17. desember 2018): «Irish army identifies 300 border crossing points», Belfast Telegraph
  18. ^ y Kilcoyne, Clodagh (23. mars 2018): «Crisscrossing Irish border, locals crave status quo after Brexit», Reuters
  19. ^ «M1 route only third busiest», The Argus (Dundalk). Independent News & Media. 20. januar 2010.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_irsk-britiske_grense&oldid=23466073»