Hallenserpietismen
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Språkvask: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
Hallenserpietismen, eller den hellensiske pietisme, bar en varient av den lutherske pietisme. Den ble grunnlagt av presten August Hermann Francke (1666–1722) i Halle i Tyskland.
Stikkordene for denne retning var praktisk fromhet, aktivitet, karakterstyrke, arbeidsiver, misjon, undervisning, stor vekt på adiafora (mot kortspill, dans o.l.) og asketisk verdensfravendthet.
Franckes egen harde omvendelseshistorie ble i stor utstrekning normgivende for alle andre omvendelser. Det skulle være mulig å med presisjon peke omvendelsestidspunktet, mellom et syndig «før», et forklaret «nå» og et vakt «etter».
Francke skapte et kraftsenter for denne form for pietisme i Halle ved sin uadrettethet og ved å opprette skoler, fattighus og boktrykkerier. Som noe nytt i luthersk sammenheng ble det sendt misjonærer av sted til utlandet, nemlig Ziegenbalg i 1705.
Hallenserpietismen var statskirkelig orientert (da staten også støttet de nye tiltak økonomisk) og er derfor knyttet til konge og kirke (pietisme ovenfra). Dette kom især frem fra 1730 i Danmark. På grunn at et positivt forhold til kirken trådte Philipp Jacob Speners konventikkeltanke i bakgrunnen.