Den franske rettskrivingen av 1990

Den franske rettskrivingen av 1990 er en rettskrivingsreform av fransk. Det var den franske statsministeren Michel Rocard som foreslo reformen til Conseil supérieur de la langue française, som hadde fire hovedfokus: bindestrek, flertallsformen av sammensatte ord, cirkumfleks og perfektum partisipp (samt en del andre uregelmessigheter). Denne reformen er en av de mindre rettskrivingsreformene fransk har hatt; man regner at omtrent 2000 av 60 000 ord i L'Académie françaises ordbok har endret stavemåte, sammenlignet med ett av fire ord for rettskrivingen av 1740. I motsetning til andre reformer, var reformen av 1990 framsynt: Fremfor å fokusere på rettskrivingen av ord som allerede eksisterte, søkte den å lage prinsipper for rettskrivingen av nye ord, i påvente av at teknologisk utvikling ville føre til at flere ord ville legges til det franske språket.

De endringene til fransk rettskriving som ble foreslått av le Conseil supérieur de la langue française, ble godt mottatt av Académie française, og de tilsvarende organisasjonene i Québec (Conseil de la langue française du Québec) og Belgia (Conseil de la langue de la Communauté française de Belgique). Rettskrivingsreformen ble publisert i Journal Officiel. I motsetning til andre rettskrivingsreformer, valgte man å ikke gjøre rettskrivingen av 1990 obligatorisk; i all sannsynlighet er det dette som har ført til at de endringene som ble vedtatt ikke har fulgt opp, og det store flertall av brukere av det franske språk har valgt å fortsette å bruke tidligere rettskrivinger. Dette holder riktignok på å endre seg; f.o.m. 16. mars 2009, skriver de belgiske avisene La Libre Belgique, Le Soir og La Dernière Heure i henhold til den nye rettskrivingen.

Endringer i henhold til reformen

• Bindestrek faller ut i en god del sammensatte ord, som porte-monnaie (lommebok/portemoné) som ble endret til portemonnaie.
• Flertallsformen av sammensatte ord, som ikke er satt sammen av et adjektiv og et substantiv, men av en verbform og et substantiv, får flertallsform som for vanlige substantiv. F.eks. pèse-lettre (brevvekt) fikk flertallsformen pèse-lettres; tidligere var pèse-lettres både entall- og flertallsform.
• Cirkumfleks er ikke lengre obligatorisk over bokstavene i og u, slik at ordene dîner (middag) og août (august), nå skrives diner og aout. Unntaket er for verbformene passé simple og subjonctif der cirkumfleksen beholdes, samt bøyningen av verbet croître (vokse/gro) slik at det ikke forveksles med verbet croire (tro). Cirkumfleks beholdes også der den er det eneste som skiller to ellers identiske ord fra hverandre, slik som sur (på) og sûr (sikker); merk dog at sûr mister cirkumfleksen ettersom det bøyes: sure, surs og sures.
• Perfektum partisipp av verbet se laisser bøyes ikke lengre i henhold til subjektet, dersom det følges av et verb i infinitiv: elle s'est laissé mourir (hun lot seg dø).
• Uregelmessigheter:
  • Fremmedord får flertallsform som vanlige franske ord, dvs. at det engelske lady, på fransk, har flertallsformen ladys og ikke den engelske flertallsformen ladies.
  • Ord som har samme opphav, men uregelmessig staving får endret staving, f.eks. erstattes douceâtre av douçâtre (søtlig) (cedille brukes istedenfor en stum e for å vise at c-en skal uttales /s/), boursoufler blir boursouffler (få til å svulme/ese) for å vise forbindelsen til verbet souffler (blåse opp).