Den baltiske utstillingen
Den baltiske utstillingen (Baltiska utställningen) var en kunstindustri- og håndverksutstilling som ble holdt i Malmö i perioden 15. mai–4. oktober 1914.
Arkitekt Ferdinand Boberg var ansvarlig for utstillingens utforming. Han hadde vært en fremgangsrik utstillingsarkitekt med Stockholmsutstillingen 1897 og Kunstindustriutstillingen 1909 i Stockholm, og mellom disse hadde han tegnet de svenske paviljongene til verdensutstillingen i St. Louis i 1904, utstillingene i Berlin og Venezia i 1907 og St. Petersburg i 1908.
På utstillingen var de daværende østersjøstatene, dvs. Sverige, Danmark, Tyskland og Russland representert. Den baltiske utstillingen var den siste manifestasjonen for jugendstilen i Sverige og det var Bobergs siste oppdrag innen faget.[1]
Utstillingen ble holdt på det område som senere ble Pildammsparken i Malmö. Daværende kronprinsesse Margareta var engasjert i arbeidet. Margaretapaviljongen og blomstergatan, som er oppkalt etter henne, finnes fremdeles i parken. I tilslutning til Pildammsparken finnes Bobergsängen som fikk dette navnet i 1945 til minne om utstillingens arkitekt.
Først og fremst ble det vist frem nye industriprodukter, men de kulturelle ambisjonene var også høye. Kunstavdelningen var den største som noensinne hadde blitt organisert i Norden. Den inneholdt 3 256 nummer og vakte stor oppmerksomhet.[2]
På grunn av første verdenskrigs utbrudd ble ikke den baltiske utstillingen det internasjonale trekkplaster som man forventet seg. Utstillerne fra Tyskland og Russland avbrøt sin deltagelse og returnerte til sine hjemland. Russerne glemte igjen en omfattende og verdifull kunstsamling. De verk der den rette eieren kunne fastsettes ble tilbakelevert etter krigen. Dette var dog ikke mulig for en stor del av verkene, og på tross av press, til og med fra Josef Stalin, om at disse verkene var den sovjetiske statens eiendom, unnlot Malmö by å levere dem tilbake. Denne kunstsamlingen finnes ennå idag på Malmö kunstmuseum.[3]
Betydning for Malmö rediger
Utstillingen kom til å få stor betydning for Malmös byplanlegging. Flere år i forveien hadde forberedelser blitt gjort under ledelse av byingeniør Anders Nilsson for å vise gjestene hvilken moderne by Malmö hadde blitt. Hamngatan, veien mellom Stortorget og Malmö sentralstasjon, ble gjort langt bredere før utstillingen og ble en paradegate i byen med Frans Ekelunds nyoppførte Hotell Savoy. Langs kanalene ble det anlagt ny beplantning som skjønne promenadestrøk og flere innfartsveier bygdes om som Lundavägen som kom til å bli bredere liksom nye trikkelinjer kom til. Hva som formodentlig satte størst avtrykk er likevel de forskjønnende innsatser som gjordes i byen. Utover utstillingsområdet og forskjønnendet av kanalene ble det beplantet også ved S:t Paulis kyrkogård og Slottsparken, som kom til å få mye av sin nåværende utformning på denne tid. Malmös epitet som «parkernas stad» er et uttrykk som i mangt og meget kan henledes fra denne tids beplantningsinnsatser som ble gjort i en voksende industriby.
Det høye hvite utsikttårnet som var symbol for utstillingen blåste sammen i en storm på slutten av september. Berg- og dalbanen som fantes på utstillingen ble nedmontert etterpå og flyttet til Tivoli i København, der den fremdeles står.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Göran Christenson – Anne-Marie Ericsson – Per-Jan Pehrsson: Baltiska utställningen 1914 (1989) ISBN 91-85330-96-5
- Ewa Eriksson: Den moderna stadens födelse. Ordfronts förlag, 1990. ISBN 91-7324-322-1
- Officiell berättelse öfver Baltiska utställningen i Malmö 1914, del I (1921), del II:1 (1915), del II:2 (1919)
Eksterne lenker rediger
- (en) Baltiska utställningen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Baltiska utställningen-Fotevikens museum Arkivert 18. august 2010 hos Wayback Machine.
- Baltiska utställningen
