Den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig (russisk: Интервенция союзников в России: Interventsija sojuznikov v Rossij) var en flernasjonal militærekspedisjon igangsatt i 1918, da første verdenskrig pågikk i Europa, under den russiske borgerkrig. Operasjonene involverte styrker fra fjorten forskjellige nasjoner (da ikke inkludert franske kolonier), og de ble utført over et stort landområde. Intervensjonens opprinnelige mål var å hjelpe den tsjekkoslovakiske legion, sikre forsyninger og våpen i russiske havner og å gjenopprette østfronten. Etter at de hadde vunnet krigen i Europa støttet de allierte de anti-bolsjevistiske hvite arméer i Russland. Den allierte krigsinnsatsen ble svekket av avvikende objektiver, mangelen på en overordnet strategi og mangelen på folkelig støtte i hjemlandene. Sammen med evakueringen av den tsjekkoslovakiske legion og den stadig verre militære situasjonen, førte disse faktorene til at de allierte trakk seg ut av Nord-Russland og Sibir i 1920, selv om japanske styrker fortsatte å okkupere deler av Øst-Sibir fram til 1922 og den nordlige delen av Sakhalin til 1925.
Etter den allierte tilbaketrekkingen klarte Den røde armé å beseire de hvite styrkene, og bevegelsen brøt sammen, slik at bolsjevikene i 1923 kunne vinne borgerkrigen. Under den allierte intervensjonen ble de utenlandske soldatenes tilstedeværelse brukt til propagandaformål av bolsjevikene, som i slutten av 1922 opprettet Sovjetunionen.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Allied Intervention in the Civil war of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons