Åpne hovedmenyen

«Deilig er den himmel blå» er en kjent julesalme av Nikolai Frederik Severin Grundtvig med opprinnelig tekst fra 1810 på 19 vers med tittel «De hellige tre Konger». I 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de sju vers som brukes i dag. Den står på nr. 93 i Norsk Salmebok. Melodien er av Jacob Gerhard Meidell fra 1853.

Dette er den første salme Grundtvig skrev og omtales som en forløper for hans bibelhistoriske salmer. Den ble skrevet midt mellom to av hans psykoser, da han en ukes tid hadde fred i sinnet. Han fjerner seg fra snusfornuft og rasjonalisme og åpner for å ta imot julens mysterium som et lite barn.

TekstRediger

Meidells melodi

1. Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gyldne stjerner blinker
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg :/:

2. Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt
da med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol :/:

3. Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord :/:

4. Vise menn fra Østerland
dro i verden ut på stand
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede
/:som var født i samme stund :/:

5. De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
/: vugget barnet i sin skjød :/:

6. Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
/: kommer vi til Jesu Krist :/:

7. Denne stjerne lys og mild
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot :/:

Innspillinger (i utvalg)Rediger

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Det het Parlophon på den tiden
  2. ^ Ragnvald Ilen med strykekvintett: Deilig er den himmel blå (Parlophon B 41155, 78-plate)