Åpne hovedmenyen

De store beginerhusene i Mechelen

UNESCOs verdensarv
De flamske beginerhusene
LandBelgia Belgia
StedMechelen, Flandern
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 22. sesjon i 1998. Referansenr. 855-003.
Kriterium II, III OG IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

De store beginerhusene i Mechelen (ned.: Het Groot Begijnhof van Mechelen) er et bygningskompleks i byen Mechelen i den belgiske provinsen Antwerpen. Anlegget ble stiftet i det 13. århundre av beginerne, en legorden for kvinner, inne i Mechelen, men flyttet snart utenfor bymurene. I det 16. århundre trakk så beginerne inn i Mechelen igjen, innenfor dens murer.

Komplekset er i dag en landsby med mur omkring som ligger ved bygrensen. Det består av flere små bolighus, klostre og den tidligbarokke Begijnhofkirken. Kirken ble påbegynt i 1629, dens arkitekter var jesuittene Frankaert og Huysen, mens billedhuggeren og arkitekten Lucas Faydherbe stod for ferdigstillelsen av interiøret i 1647. Det barokke høyalteret tilskrives Jan vander Steen.

Beginerhusene ligger innenfor trekanten som dannes av gatene Sint-Kathelijnestraat, Nieuw Begaardenstraat og Guido Gezellelaan. Det omfatter flere gater, blant annet Hoviusstraat, Acht-Zalighedenstraat, Conventstraat og Nonnenstraat. Husene var opprinnelig bygget i renessansen, men det finnes hus fra flere epoker. Frem til og med det 18. århundre bodde det opptil 700 beginere her.

HistorikkRediger

Beginerhuset utenfor bymureneRediger

Den første gangen beginerne nevnes i Mechelens historie er i «Chronyke van Mechelen 355-1680» av Remmerus Valerius. I denne krøniken nevnes at et antall beginere bodde i dagens Begijnenstraat i begynnelsen av det 13. århundre, nærmere bestemt skal dette ha vært i 1207. Dette er ikke bekreftet av andre historiske kilder. Dette gjaldt da det som nå er kjent som Het Klein Begijnhof.

Beginernes antall vokste, og på et rundt 20 ha stort område mellom Antwerpse poort og elven Dijle ble hus og kirke bygget. Kirken, som var skjenket av Sophie Berthout (herren til Mechelens kone), var ferdig i 1276. Ti år senere, i 1286, fikk beginerhusene status som eget sogn.

I løpet av få år vokste beginerhuset til å bli en liten by, i et diplom fra 1370 nevnes mer enn hundre hus og klostre. Ifølge krønikeskriveren Azevedo[1] hilste rundt 900 beginere Karl «den modige» velkommen da han i 1467 besøkte Mechelen. Rundt 1550 nådde antallet beboere det høyeste punktet med 1500 beginere. I komplekset lå det da utenom de vanlige husene også et hundretalls klostre der de fattigste beginerne bodde.

Reformasjonen og den påfølgende utrenskningen av kunstverk og avbildninger som fant sted i 1566 – billedstormingen – (kalt beeldenstormnederlandsk) ødela mye i komplekset som lå utenfor bymurene. Det skjedde på nytt i 1572 da hertugen av Albas soldater og leiesoldater plyndret byen og beginerhusene. Rundt sytti av beginerhusene ble også satt i brann. I 1578 beordret kompleksets bestyrer, Pontus de Noyelles, at resten av det skulle brennes ned slik at tropper i angrep på Mechelen ikke kunne søke beskyttelse der.

Beginerhusene flyttes inn i byen, bak bymureneRediger

Da beginerhusene ble lagt i ruiner, flyktet de gjenværende beginerne til andre beginerhus, fortrinnsvis i Leuven, Brussel og Antwerpen. Først to år senere samlet de seg på nytt i det tidligere Keizershof i Keizerstraat, og selv om de da også tok i bruk husene i nabolaget, hadde de ikke nok plass.

Konsilet i Trient (15451565 hadde det blitt bestemt at klostere, dets beboere, og andre religiøse måtte slå seg ned innenfor bymurene. Selv om beginerne egentlig ikke ble definert som et klostersamfunn, men et samfunn av lekmenn, fulgte de bestemmelsene fra konsilet. Med støtte fra kong Filip II kjøpte de en del av området som tilhørte abbediet i Baudeloo i 1595, og i årene mellom 1595 og 1614 kjøpte de alle tomtene som lå bak husene langs Katelijnestraat og mellom Antwerpse poort og Winketbroen langs byens vollgraver. Rundt området bygget de en mur med to porter.

På grunnen der et eldre kapell lå begynte man i 1629 å bygge en kirke. Den fikk i 1637 et midlertidig tak av tre, og i 1647 ble den vigslet. Arkitektene Huysen og Franquart kom fra jesuittordenen skapte en barokk kirke i motreformasjonens tradisjon. Interiøret ble utført av en av Peter Paul Rubens sine lærlinger, billedhuggeren Lucas Faydherbe fra Mechelen. Sammen med vander Steen og Beckstuyns stod han for statuene, mens de opprinnelig mer enn 80 maleriene ble utført av blant annet Cossiers, Verhoeven, Boeyermans og van Loon. Selv om noen malerier har gått tapt, er det fremdeles mer enn femti igjen.

Gjennom det 17. århundre ble flere hus tilføyet beginerhusene, etterhvert som flere sluttet seg til lekordenen. Fra begynnelsen av det 18. århundre avtok interessen, og antallet beginere minsket ifølge folketellinger fra 700 i 1720, til 480 i 1750 og 265 i 1800.

Under den franske revolusjonen ble alle beginerhusenes eiendommer overdratt til Kommissie der Burgerlijke Gasthuizen en Godshuizen («Kommisjonen for Borgerlige Lasaretter og Gudshus») selv om disse ikke falt under kirken. I 1798 ble portene revet og kirken solgt til fromme mennesker. Disse overdro den senere til beginerne igjen. Pateren fikk tillatelse til å vende tilbake for å holde messe i 1804, og fra 1814 av kunne beginerne igjen kle seg i sin typiske klesdrakt.

Mechelens to siste beginere døde på slutten av 1980-tallet.

Beginerhusene i det 21. århundreRediger

I løpet av de siste 40 årene har stadig flere hus blitt solgt til private eiere. Dette har ført til at flere av dem har blitt restaurert, og en generell forbedring av hele komplekset. Den øverste delen av kirkens fasade ble restaurert i 2005, og så snart nok midler har blitt samlet inn, vil dette arbeidet fortsette. En venneforening for beginerhusene har blitt opprettet, og denne organiserer jevnlig kunstutstillinger og loppemarkeder.

ErkjennelseRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Azevedo G.D. de, Korte chronycke der Stadt ende Provincie van Mechelen 420 – 1582, annen utgave, Leuven, udatert

Eksterne lenkerRediger