De gule turbaners opprør

De gule turbaners opprør (kinesisk: 黄巾之乱; pinyin: Huáng Jīn Zhī Luàn) var et stort kinesisk religiøst-sosialt bondeopprør som varte fra 184 til 205 mot keiser Lingdi i Han-dynastiets tid. Det rettet seg først og fremst mot godseierne, og ble ledet av taoistiske prester og av sjamaner som var misfornøyde med de herskende gruppers konfucianisme.[trenger referanse] Den store folkelige oppslutningen skyldtes imidlertid først og fremst de dårlige sosiale forhold som var forårsaket av tørke og oversvømmelser.[trenger referanse] Høye utgifter for å bygge fort langs silkeveien hadde på toppen av det hele ført til en tung skattlegging av de allerede hardt rammede bøndene.[trenger referanse]

Han-dynastiets provinser i 189, under De gule turbaners opprør
Avgjørende slag og felttog under
Han-dynastiets fall og de tre rikers tid
184-280
De gule turbaner - Dong Zhuo - Guandu - Chibi - Tongguan - Yizhou - Hanzhong - Yiling
- Nanzhong - Zhuge Liang - Jiang Wei - Shu -Wu

Opprøret ble ledet av Zhang Jiao og hans to yngre brødre Zhang Bao og Zhang Liang. De grunnla en taoistisk sekt og forsøkte seg som helbredere av bønder som led av forskjellige kramper. De fikk på nært hold se bøndenes fattigdom og den trakassering som de ble utsatt for av makthaverne.[trenger referanse]

Da opprørerne rundt årsskiftet 188/189 truet Han-dynastiets hovedstad Luoyang, satte den keiserlige øverstkommanderende, He Jin, inn generalene Lu Zhi og Cao Cao mot dem. De ble slått tilbake, men det skulle vare til 192 før den mest truende fasen av opprøret var over.

Eksterne lenker rediger

Litteratur rediger