Slaget ved Guandu (kinesisk: 官渡之戰) var et slag i forspillet til de tre rikers tid i Kinas historie. Det fant sted Huang He våren 200.

Slaget ved Guandu
Konflikt: De tre rikers kriger

Områdene kontrollert av Yuan Shao i rødt og Cao Cao i blått før slaget
DatoVår 200 AD
StedGuandu, Henan, Kina
34°54'26"N 114°37'13"Ø
ResultatAvgjørende seier Cao Cao
Stridende parter
Yuan ShaoCao Cao
Kommandanter og ledere
Yuan ShaoCao Cao
Styrker
~100 000-150 000, inkludert 10 000 kavalerister~20 000-40 000
Tap
~70 000+ døde,
~79 000 overga seg eller flykta,
~800 unnslapp,
store mengder forsyninger
Ukjent

Guandu var en avgjørende seier for Cao Cao, hvor han ledet et opprør mot Yuan Shao, som hadde sin maktbase i det gamle Jizhou. Cao ødela Yuans kornforsyninger og hær, og Yuan døde kort tid etter. Dette resulterte i at Cao fikk militær kontroll over Nord-Kina.

Bakgrunn rediger

 
Yuan Shao
Avgjørende slag og felttog under
 
 
Han-dynastiets fall og de tre rikers tid
184-280
 
 
 
De gule turbaner - Dong Zhuo - Guandu - Chibi - Tongguan - Yizhou - Hanzhong - Yiling
 
- Nanzhong - Zhuge Liang - Jiang Wei - Shu -Wu

Etter 196 ble det klart at det før eller siden ville komme et slag mellom de to krigsherrene Yuan Shao og Cao Cao for kontrollen over nord. Allerede lenge før slaget hadde Yuan Shaos adjutanter Ju Shou og Tien Feng forutsett faren, og rådet Yuan til å beseire Cao før han kunne vokse seg sterkere. Yuan ignorerte dette rådet.

Liyang rediger

Guandus beliggenhet ga stedet strategisk betydning. Det lå nær Yan-vadestedet på Huang He og på veien til Xuchang. Cao Cao var den første som skjønte stedets betydning, og høsten 199 flyttet han styrkene sine dit og klargjorde befestninger der. Neste år gikk Liu Bei fra Cao til hans rival Yuan Shao. Yuan brukte anledningen til å starte et felttog i sør i 200s første måned. Fortroppen hans angrep garnisonen i Liyang, nord for Den gule flod. Liyang-kommandanten, Yu Jin, signaliserte til Caos hovedkvarter at Yuan Shao nærmet seg. Cao omgrupperte troppene sine umiddelbart, og stasjonerte 20 000 tropper i Guandu for å forberede et avgjørende slag.

Baima rediger

Yuan Shaos hovedhær nærmet seg, med opptil 110 000 soldater, inkludert 10 000 kavalerister. Ju Shou merka at Caos hær allerede hadde lite mat. Han foreslo nøye planlegging for å kutte Caos forsyningslinjer for å sikre en total seier. Yuan Shao stolte på sine tallmessig overlegende styrker, og ignorerte Ju Shous råd, siden det kunne komme til å forsinke seieren hans. Da Ju Shou insisterte, kastet Yuan ham i fengsel, og fortsatte angrepet. Hans general Yan Liang krysset Huang He-elva og angrep byen Baima. Xu Yun la merke til angrepet, og Cao ledet en bataljon over Yan-vadestedet, men dette var bare en skinnmanøver. Da Yuan trakk noen av troppene sine tilbake fra Baima for å møte Caos angrep, trakk Cao seg tilbake og angrep østover for å hjelpe styrkene i Baima. I det følgende slaget ble general Yan Liang drept og Yuans styrker jagd bort. Deretter gjorde Cao Cao seg klar til å forlate byen og evakuerte innbyggerne sørover. For å bruke anledningen sendte Yuan Wen Chou og Liu Bei med 6 000 lette kavalerister fra leiren for å forfølge Cao. Igjen forutså Cao motstanderens trekk, og gjorde klar en felle. Hester, utstyr og andre verdigjenstander ble lagt igjen, og, mens fiendens tropper brøt rekkene for å plyndre, ble de knust av seks hundre elitekavalerister, og Wen Chou ble drept i kaoset. Dermed hadde Yuan Shao allerede mistet to av sine generaler, og hærens moral stupte.

Runan og forberedelsene til slaget rediger

 
Cao Cao.

I etterkant av disse hendelsene reorganiserte Yuan Shao sine styrker, og Liu Bei ble sendt ut for å angripe Runan, og avsløre Caos flanke. Som den store strategen han var, skjønte Cao dette, og han beordret en generell tilbaketrekning til Guandu, siden han ikke ville kjempe under ufordelaktige forhold. Samtidig ble Cao Ren og Yu Jin sendt for å plage fiendens baktropp. Det ble gitt ordre om at administratorene skulle styre mildt for å unngå sivile avbrytelser for baktroppen. I den åttende måned nådde Yuans hær Yangwu, rett nord for Guandu, og begynte byggingen av jordbefestninger, mens Caos hær begynte å styrke sine egne forsvar. Begge sider brukte ballistaer og katapulter mot hverandre, uten effektive resultater. For å bryte denne stillestående situasjonen, ble det foreslått at Yuan Shao skulle bruke sine tallmessig overlegne styrker til sin fordel og utflankere fienden til å angripe Xuchang. Yuan nektet, og foretrakk å vente til Caos matforsyning gikk tom.

Slaget rediger

 
Strategisk kart over felttoget (antagelig Cao i rødt og oransje; Yuan i grønt)

Det begynte å bli smått av forsyninger igjen i Caos matlagre, og han overveide å trekke seg tilbake. Situasjonen krevde øyeblikkelig handling. Sjokktropper ble sendt for å brenne Yuans kornforsyninger, og tvinge ham til å måtte sende bud etter nødrasjoner. I den tiende måned kom Chunyu Qiongs ti tusen soldater tilbake med store lagre med korn, og innkvarterte seg omtrent 20 kilometer fra Yuans hovedleir, på et sted kalt Wuchao. Ju Shou mente at det ikke var noen smart posisjon, siden det var for få soldater til å bevokte en så viktig forsyning. Kort tid etter fikk Cao Cao greie på denne svakheten gjennom en desertør fra Yuans hær, og han grep sjansen. Han overlot hovedleiren til sin fetter Cao Hong, og ledet selv 5 000 elitekavalerister inn i fiendekontrollert område.

Wuchao og Guandu rediger

Cao Cao beleiret Chunyu Qiongs forsyningsleir og brente den ned sammen med store mengder korn. I krisen som fulgte, nektet Yuan Shao å sende sin hovedstyrke for å hjelpe Chunyus tropper, som hans kommandant Zhang He rådet ham til å gjøre. Istedenfor sendte han en liten styrke lett kavaleri for å hjelpe Chunyu, mens han angrep Guandu med hovedstyrken av sin hær. Ved daggry hadde Wuchao falt til Caos voldsomme angrep, og Caos seierrike soldater beseiret så den lille unnsetningsstyrken. Ved Guandu mislyktes Yuan Shaos forsøk på å trenge igjennom, og moralen falt på grunn av de tapte matforsyningene. Zhang He og Gao Lan overga seg, og bataljonene deres brente sine våpen. Cao Cao benyttet igjen sjansen, og angrep mens fienden var på sitt svakeste. Omtrent 70 000 av Yuans soldater døde, og han mistet store forsyninger. Selv kom han seg unna over Den gule flod med bare litt over åtte hundre ryttere.

Ettervirkninger rediger

Slaget ved Guandu fikk avgjørende betydning; Yuan Shao sto ikke lenger i veien for Cao Caos ambisjoner. Etter at han døde som en nedslått mann to år senere, sloss sønnene hans seg imellom, og Cao overvant dem én etter én. I motsetning til Yuan skjønte Cao betydningen av taktiske tilbaketrekninger. Strategisk sett kunne han forstå og forutse fiendens trekk, og beregne risikoen ved å møte dem. Caos seier over større styrker skyldes hans overlegende strategiske og taktiske planlegging. Han gjorde opp for sine underlegne styrker ved bruk av avbrytelser og troppebevegelser, kort sagt, kunsten å stryke ut fiendens styrker. Istedenfor å slåss mot en overlegen styrke på dens betingelser, unngikk han da kamp. Yuan manglet Caos ferdigheter, og har ofte blitt kritisert for å ikke lytte til sine erfarne rådgiveres kloke råd, noe som helt sikkert var del i hans nederlag. Hvis Yuan hadde forstått hvor viktig kornforsyningen var, og hadde handlet i forhold til det, slik Tian Feng rådet ham til, kunne resultatet ha vært veldig forskjellig. Slaget ved Guandu viser at en tallmessig overlegen styrke ikke alltid seirer. Ironisk sett ble dette også demonstrert i slaget ved Chibi, åtte år senere, men her mot Cao.

Slaget er et høydepunkt i Shin Sangokumusou-playstationspillserien.