David Davidsen
David Davidsen (født 1608, død 1669–1670[1]) opprinnelig fra Bergen, var skipper, gjestgiver i Kopervik, handelsmann med borgerskap i Stavanger og stor jordegodseier på Karmøy i Rogaland. Som borger av Stavanger, men bosatt utenbys, var han en sentral del av handelsutviklingen i Nord-Rogaland på midten av 1600-tallet. «Salta fisk og sild var etter alt å dømme de viktigste vareslagene han solgte».[2]
Davidsen er også en viktig del av rettshistorien i Rogaland. Midt på 1600-tallet var han involvert i hele 13 prosent av rettssakene i Stavanger. «Rettssakene foregikk både på lokale skipreideting, på lagtinget i Stavanger og på herredagene, som fungerte som en slags høyesterett på denne tida».[3] Blant annet kom han i strid med den islandsk-norske historikeren Tormod Torfæus om retten til gården Stangaland.
Davidsen og hans første kone bidro til Stavangerrenessansen ved å gi en altertavle til kirken på Åkra. Altertavla, som ble laget av den kjente, skotske treskjæreren Andrew Lawrenceson Smith i Stavanger, henger fortsatt i Åkra gamle kirke. «Ingen annen karmøybu på 1600-tallet har satt slike spor etter seg i historikernes kildemateriale som David Davidsen».[4]
Familie rediger
Davidsens mor var Gynette Bell som i 1657 på «St.Hans' morgen laae og fløed paa søen ved Bergen». Hun var antagelig av britisk avstamning. David hadde i alle fall én bror, nemlig borger og skipper Isak Davidsen i Bergen som senere kom til Tysøy i Os i Hordaland og Vibrandsøy i Haugesund. De hadde kanskje også en bror til, Samuel Davidsen i Bergen.
Slektshistorikere har tidligere spekulert på hvem faren til brødrene David og Isak var, men det er nå klart at faren også het David Davidsen: «hans Fader Dauid Dauisen møte paa hans Wegne, och berette at Isack iche war hieme».[5]
Fra Bergen til Karmøy rediger
Det ser ut som Davidsen var født i Bergen. I alle fall var broren Isak født der. Det går fram av borgerboken for Bergen da Isak tok borgerskap i 1633.[6] I 1645 bodde David Davidsen hos broren Isak og kona hans i Bergen.[7]
«Gode fiskerier, mange passerende skip og en relativt tett bosetting gjorde Karmsundet interessant for borgere i Bergen og Stavanger».[8] Davidsen kom til Kopervik rundt 1648-1649 og ble boende der i underkant av 20 år. Han giftet seg senest 1652 med ei enke etter sorenskriveren på gården Stangaland. I 1652 fikk Davidsen kongelig brev på gjestgiveri i Kopervik. Dermed bidro han til Koperviks vekst som tettsted i Nord-Rogaland fra midten av 1600-tallet. Hans omfattende handelsvirksomhet som borger av Stavanger styrket båndene mellom Nord-Rogaland og Stavanger.
«I Kopervik hadde han naust og ymse sjøhus. Sannsynligvis seilte han på utlandet. Opplysningen om at han i eget skipsrom førte hjem gravsteinen til kona Ingeborg Nilsdatter fra fremmede steder tyder på det».[9]
Etter skattetakstene å dømme var Davidsen en av de mest formuende borgerne i Ryfylke. Pengene han tjente plasserte han blant annet i jord. Davidsen sa opp borgerskapet i Stavanger høsten 1662. Etter striden om Stangaland med Tormod Torfæus flyttet Davidsen til Åkra rundt 1668. Davidsen arvet i 1668 Vibrandøy etter broren Isak, og han døde der rundt årsskiftet 1669-1670.
Litteratur rediger
- Fyllingsnes, Frode (2004) Karmøys historie III -furet, værbitt over vannet. Fra Reformasjonen til 1800, Karmøy kommune, ISBN 82-7096-372-0.
- Jåthun, Jakob J.: artikkelen «Den gamle altertavla i Åkrakyrkja» i Ætt og Heim 1959.
- Kjetland, Birger (1979) Bygdebok for Karmøy: Torvastad, Bygdebokutvalget i Karmøy.
- Lillehammer, Arnvid (1980): Bygdebok for Karmøy: Åkra, Bygdebokutvalget i Karmøy.
- Lillehammer, Arnvid (1985): Bygdebok for Karmøy: Stangaland og Kopervik, Bygdebokutvalget i Karmøy, ISBN 8271290533.
Referanser rediger
- ^ Digitalarkivet: Manntall 1663-66 for Stavanger amt II, År 1664.[død lenke]
- ^ Digitalarkivet: Tingbok nr. 1 for Sunnhordland 1648-1649, Fol. 82b. Arkivert 30. august 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Fyllingsnes 2004, s. 104.
- ^ Fyllingsnes 2004, s. 104.
- ^ Digitalarkivet: Tingbok nr. 1 for Sunnhordland 1648-1649, Fol. 82b. Arkivert 30. august 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Digitalarkivet: Borgerskap i Bergen 1600-1751, År 1633 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Digitalarkivet: Koppskatt for Bergen 1645.[død lenke]
- ^ Fyllingsnes 2004, s. 33.
- ^ Fyllingsnes 2004, s. 100.