Wikipedia

Dave Davies

britisk musiker
Uoversatt: Denne artikkelen er delvis på engelsk, og ikke fullstendig oversatt til norsk

David Russell Gordon Davies (født 3. februar 1947 i Fortis Green i London i England) er en britisk rockemusiker (sanger og gitarist), kjent fra bandet The Kinks.

Dave Davies
Født3. feb. 1947Rediger på Wikidata (77 år)
Muswell Hill
BeskjeftigelseGitarist, låtskriver, sanger, musiker Rediger på Wikidata
SøskenRay Davies (eldre bror)
BarnRuss Davies
Daniel Davies
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Kinks
The Aschere Project
Musikalsk karriere
SjangerRock
InstrumentGitar
Aktive år1963–
PlateselskapEntertainment One Music, Angel Air Records
Nettstedhttp://www.davedavies.com/
IMDbIMDb
Dave Davies på Commons

I 2003 plasserte Rolling Stone Davies på 88.-plass på listen over «tidenes 100 største gitarister».[1]

Barne- og ungdomstid rediger

 
Dave Davies' fødested, 6 Denmark Terrace

Davies er den yngste av åtte søsken, han hadde seks søstre og en bror, Ray, som han senere jobbet sammen med i The Kinks. Dave Davies ble født i 6 Denmark Terrace, Fortis Green, London.[2] Brødrene Davies lærte tidlig mange ulike musikkstiler å kjenne, alt fra foreldrenes music-hall til samtidig jazz og tidlig rock n 'roll. Brødrene begynte tidlig å rivalisere om å få oppmerksomhet fra foreldre og søstre.

Davies begynte sin musikalske løpebane med å spille skiffle, men det varte ikke lenge før han kjøpte en elektrisk gitar og begynte å eksperimentere med rock. Peter Quaife, en kamerat av brødrene, kom hjem til dem for å improvisere sammen med dem. Mange musikalske aktiviteter fant sted i stuen hjemme hos familien Davies, ofte endte disse i en fest der hans foreldre sang og spilte piano sammen. Disse aktivitetene ga næring til brødrenes musikalske evner, og viser seg senere i hvordan the Kinks tolker tradisjonelt britiske musikktradisjoner som music-hall. På pianoet i denne stuen skal Dave og broren Ray ha jobbet frem to-tone-riffet de brukte i hit'en «You Really Got Me» fra 1964.

The Kinks rediger

Utdypende artikkel: The Kinks

Sammen med Pete Quaife grunnla Davies The Kinks i 1963, og ikke lenge etter sluttet broren Ray seg til bandet. Senere ville Ray bli bandets leder og mest kjente medlem. Trioen ble til en kvartett da de hentet inn trommeslageren Bob Henrit, som ikke lenge etter ble erstattet av Mick Avory. Forholdet mellom Dave Davies og trommeslageren var turbulent, og en av grunnene til at Avory forlot bandet i 1984, selv om de hadde delt hybel på 1960-tallet.[3]

Brødrene Davies var bandets kjerne, frem til 1984 sammen med Avory, mens bandet regelmessig byttet bassgitarister og keyboardspillere. Dave Davies holdt seg ofte bak scenen, men leverte av og til bidrag på bandets album som sanger og låtskriver med numre som «Death of a Clown» og «Strangers».

1963 - 1966 rediger

Davies var mannen bak bandets signatur-riff på den første hiten, «You Really Got Me», og dermed mannen bak en av de første forekomstene av en forvrengt lyd (distortion) fra sologitaren. Dette plukket andre gitarister etterhvert opp, kanskje spesielt innen punken. Davies sa senere:

 I was getting really bored with this guitar sound - or lack of an interesting sound - and there was this radio spares shop up the road, and they had a little green amplifier in there next to the radios, it was an Elpico […] I twiddled around with it and didn't know what to do […] I started to get really frustrated, and I said, "I know! I'll fix you!" I got a single-sided Gillette razorblade and cut round the cone like this (slitting from the centre to the edge of the cone), so it was all shredded but still on there, still intact. I played and I thought it was amazing, really freaky. I felt like an inventor! We just close-miked that in the studio, and also fed the same speaker output into the AC3O, which was kind of noisy but sounded good.  

Dave Davies, i The Guitar Magazine - januar 1999[4]

«You Really Got Me» var den tredje singlen gruppen slapp, de to første nådde aldri opp på listene. Den gikk til topps på listene i Storbritannia og klatret til syvendeplass i USA.[5]

The Kinks slapp tre album og flere EP-er i løpet av de neste to årene, de opptrådte og reiste på turneer sammen med andre band som The Yardbirds og The Mickey Finn. All virksomheten førte til spenninger innad i bandet. Flere ganger vistes disse spenningene på scenen under opptredener, den mest kjente av disse fant sted på The Capitol Theatre i Cardiff i Wales i mai 1965. Davies og trommeslageren Avory begynte å slåss under den andre sangen, «Beautiful Delilah», og det endte med at Dave Davies fornærmet Avory og veltet trommesettet hans, noe Avory besvarte ved å slå Davies bevisstløs med pedalen til hi-haten sin. Etter dette rømte Avory, og gikk i skjul mens Davies ble brakt til sykehus der han fikk sydd 16 sting i hodet.[6] Avory sa senere at dette var en del av en ny «act»[klargjør] der bandmedlemmene skulle kaste instrumenter på hverandre.

Mens brorens evner som låtskriver og gruppen utviklet seg videre, ble Davies i bandet. Han begynte å lede det i en ny retning, de forlot traditisjonell R&B/Blues og gikk over til en mer nostalgisk, ettertenksom stil, noe som kommer til uttrykk både i sanger som «Autumn Almanac» og «Waterloo Sunset» og på LP-en The Village Green Preservation Society.

I løpet av 1960-årene leverte Dave Davies fem sanger til gruppens album:

Soloprosjekter midt på 1960-tallet rediger

Davies slapp sin første solo-singel, Death of a Clown, i juli 1967. Den var kun kreditert ham selv, selv om broren Ray var medansvarlig og The Kinks var hans backing band. Dave Davies hadde inntil da bare gitt ut egne komposisjoner som medlem i The Kinks på B-sider og som en del av album. The Kinks' plateselskap mente at en soloutgave fra ham kunne selge, og lot ham debutere med Death of a Clown. Da singelen ble sluppet gikk den rett inn på annen plass på singel-listen i Storbritannia, og rykter om en LP som skulle slippes i 1968 eller '69 oppstod.

I november 1967 ble den neste singelen, Susannah's Still Alive, sluppet. Den kom aldri høyere på listene enn en 20.-plass på Melody Maker chart, og soloalbumets slipp ble satt på vent – plateselskapet ville først se hvordan det ville gå med neste singel. Ventende fans ga LP-en de ventet på kjælenavnet A Hole in the Sock Of, mens forventningene steg.

Den tredje singelen, Lincoln County, kom ikke inn på listene. At to av singlene ikke nådde opp, kombinert med Dave Davies mangel på interesse i å gå videre og plateselskapets nei til å fortsette, gjorde at håpet om at et soloalbum ville slippes ble tilintetgjort.

1970-årene rediger

Mens opptakene til the Village Green Preservation Society og Arthur pågikk, arbeidet Davies med solo-LP-en. Kommersielt var disse albumene ingen suksess, selv om kritikerne og musikkpressen likte dem.[7]

I 1970 gjorde The Kinks comeback med singelen Lola og konseptalbumet Lola Versus Powerman and the Moneygoround, Part One in 1970. Samtidig spilte Dave inn to av sine egne sanger på dette albumet, den akustiske Strangers og hard-rock, proto-punk-nummeret Rats. Gruppen gjorde flere store stilendringer, og endringer i sin besetning i løpet av disse årene. De gikk fra å være et vanlig rockeband med en mer opprinnelig stil i albumet Muswell Hillbillies til å bli et stort teatralt ensemble, noe som vistes i albumene Preservation (Parts One and Two), A Soap Opera og Schoolboys in Disgrace.

Selv om han gjorde flere forsøk på å få til solo-album i løpet av disse årene, hadde han ikke nok entusiasme og interesse til å avrunde dem. Davies var ofte produsent og tekniker på fritiden i det studioet der The Kinks' tilbragte mest tid, Konk. Blant artistene han produserte album for var Claire Hamill og Andy Desmond.

Under et intervju i november 1975 sa Ray Davies dette om brorens arbeid i studio og med soloprosjekter:

 My brother is all right, his life is dedicated to getting the (Konk) studio together. He's really into that. He's started recording, but I might even have to get a contract with him and say he's got to deliver (a solo) album. It may be the only way he's going to record is at gunpoint. 

I Hit Parader Magazine[8]

The Kinks byttet plateselskap i 1977, de gikk fra RCA Records til Arista, og skiftet igjen retning. De etterlot seg bakgrunnsvokalistene og messingblåserne som hadde fulgt dem gjennom den teatralske perioden og vendte tilbake til å være et rockeband med fem medlemmer. Debut-LP-en på Arista het Sleepwalker og ga gruppen et nytt comeback, både kommersielt og kritisk sett. Gruppen gikk over til produksjonsteknikker som var mer kommersielle og mainstream enn tidligere, og kritkerne kaller gjerne denne perioden for gruppens arena rock-periode. Senere sa Dave Davies at han synes det var godt å vende tilbake til mer gitar-orienterte sanger, og han nevnte Sleepwalker som et av sine favorittalbum.[9]

I løpet av 1970-årene leverte Dave Davies fire sanger til gruppens album:

1980 og senere rediger

Davies fulgte The Kinks gjennom motgang og medgang frem til de nådde et kommersielt høydepunkt tidlig på 1980-tallet. Underveis forandret gruppen sin kommersielle strategi og ble med i kulturen rundt MTV, som var en viktig salgskanal på den tiden. Musikkvideoen til singelen de slapp i 1982-'83 Come Dancing var en del av det som ga singelen en førsteplass på listene i Storbritannia, og en sjetteplass i USA. Dermed var Come Dancing The Kinks' største hit siden 1965 da Tired of Waiting for You gjorde det meget godt. Sangen var et nostalgisk tilbakeblikk på brødrenes barne- og ungdomstid i 6 Denmark Terrace.

Gruppens popularitet dalte sterkt i 1985, og det varte ikke lenge før singler og LP-er ikke kom inn på listene i det hele tatt. Etter at The Kinks hadde spilt inn sitt siste album for Arista, Word of Mouth, forlot Mick Avory bandet. Hovedårsaken til hans fratreden var konfliktene han hadde med Dave Davies. Ray Davies sa i et intervju i 1989 at Avory hadde vært hans beste venn i bandet og Ray hadde motvillig måttet velge side:

 The saddest day for me was when Mick left. Dave and Mick didn't get along. There were terrible fights, and I got to the point where I couldn't cope with it any more...Mick had an important sound. Mick wasn't a great drummer, but he was a jazz drummer - same school, same era as Charlie Watts.[10] 

Sent i 1985 byttet The Kinks til MCA Records og begynte arbeidet med det neste albumet, Think Visual, som ble sluppet i 1986. Albumet kom ikke høyere enn 81.-plass på Billboard-listen. Albumet, med to sanger fra Dave Davies' hånd – Rock 'n' Roll Cities og When You were a Child, fikk en lunken mottagelse av kritikerne. Rock 'n' Roll Cities ble sluppet som hovedsingle for albumet og ble relativt ofte spilt på radiostasjoner som sendte rock. Det så ut til at ting hadde falt til ro mellom Mick Avory og Dave Davies, og Davies ba Avory om å spille trommer på dette sporet. Gruppen spilte inn flere album for MCA Records, og det siste var UK Jive i 1989. Albumet fikk en litt bedre mottagelse enn Think Visual, men kom ikke inn på Topp 100-listen. UK Jive hadde et nummer av Dave Davies, Dear Margaret.

Etter at gruppen forlot MCA Records hadde de vondt for å finne et nytt plateselskap, og at de opprinnelige fire medlemmene ble opptatt i the Rock and Roll Hall of Fame i 1990 hjalp heller ikke. Omsider fikk de kontrakt med Columbia Records, og i 1993 ble The Kinks' siste studioalbum, Phobia, sluppet. Albumet fikk mye publisitet og oppmerksomhet i pressen, men ble ingen suksess. Singlene kom ikke inn på listene, og albumets høyeste plassering var på 166.-plass. På dette albumet hadde Davies bidratt med It's Alright (Don't Think About It) og Close to the Wire.

Etter å ha blitt droppet av Columbia i 1994 gikk de tilbake til Konk Records, og slapp senere To The Bone på det lille og uavhengige selskapet Grapevine Records i 1994. I 1996 ble The Kinks oppløst.

I løpet av 1980- og 1990-årene leverte Dave Davies syv sanger til gruppens album:

Soloprosjekter fra 1980-tallet til nå rediger

Etter at Davies' solokarriere hadde blitt droppet på 1960-tallet, hadde lite skjedd frem til Dave Davies (AFL1-3603) ble sluppet i 1980. På dette albumet spiller Davies alle instrumenter, og albumet, som fikk samme navn som sitt eget serienummer, hadde 42.-plass på Billboard 200 som høyeste plassering. I 1981 slapp han Glamour, der han brukte et backing-band, og det albumet nådde en 152.-plass. Det tredje soloalbumet, Chosen People, ble sluppet i 1983 og kom ikke inn på Billboard 200. I 2002 slapp han det første virkelige studioalbumet på 20 år, Bug.

I januar 2007 slapp han et album med bare nytt materiale, Fractured Mindz. Med unntak av nummeret God In my Brain (som ble tatt opp og sluppet på samlealbumet Kinked i januar 2006) var albumet det første studioarbeidet hans siden han fikk slag i 2004.

Sykdom og liv utenfor rampelyset rediger

30. juni 2004 ble Davies rammet av et hjerneslag etter at han hadde gjort PR for soloalbumet Bug i Broadcasting House i London. Han ble bragt til University College Hospital i Euston, og nesten to måneder senere ble han utskrevet derfra. Davies sa i et intervju i 2006:

 Suddenly the right hand side of my body seized up and I couldn't move my arm or leg. Although I didn't lose consciousness, I couldn't speak. Luckily my son Christian and my publicist were there, so they carried me outside and called an ambulance. 

Dave Davies, Daily Mail, October 10, 2006.[11]

I 2006 hadde Davies trent seg opp til å gå, snakke og spille gitar. Det er planlagt at han skal reise på turné i 2010, med noen spillejobber i New York, New England og Los Angeles.[12]

Davies er venn av regissøren John Carpenter, som har brukt hans arbeide i sin remake av Village of the Damned. Davies' sønn Daniel er vokalist i hard-rockbandet Year Long Disaster.[trenger referanse]

Diskografi rediger

Inkluderer ikke alle the Kinks' innspillinger

Singler rediger

Sluppet Tittel Listeplasseringer
UK Singles Chart[13] US Billboard Hot 100 Australia Belgia Canada Tyskland Nederland New Zealand Sverige
1967 "Death of a Clown" #3 #31 #5 #3 #2
January 1968 "Susannah's Still Alive" #20 #18 #27 #10 #18
July 1968 "Lincoln County"[14] #15
January 1969 "Hold My Hand"[14]

Studioalbum rediger

  • Dave Davies (AFL1-3603) (1980)
  • Glamour (1981)
  • Chosen People (1983)
  • Purusha and the Spiritual Planet (1998)
  • Fortis Green (1999)
  • Fragile (2001)
  • Bug (2002)
  • Fractured Mindz (2007)

Live- og samlealbum rediger

  • Solo Live – Live Solo Performance at Marian College (2000)
  • Bugged... Live! (2002)
  • Rock Bottom – Live At The Bottom Line (2000)
  • Transformation – Live at The Alex Theatre (2003 sluppet av Meta Media)
  • Transformation – Live at The Alex Theatre (2005 sluppet av Angel Air)
  • Kinked (2006 sluppet av Koch Records)
  • Belly Up (2008) – tatt opp live på Belly Up Club i San Diego, California 29. april 1997. Dette var på begynnelsen av Davies' første soloturne i USA.

Samarbeidsprosjekter rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Rolling Stone 100 Greatest Guitarists of All Time». Arkivert fra originalen 25. juli 2009. Besøkt 10. januar 2010. 
  2. ^ Davies biografi hos Imdb
  3. ^ Intervju med Mick Avory.
  4. ^ Guitar Magazine Interview, Article Arkivert 12. juli 2015 hos Wayback Machine.
  5. ^ www.kindakinks.net, listeplasseringer
  6. ^ Mick Avorys biografi på www.celebritygenius.com Arkivert 24. april 2014 hos Wayback Machine.
  7. ^ «Rolling Stone Review». Arkivert fra originalen 3. april 2007. Besøkt 10. januar 2010. 
  8. ^ The Kinks: All Day and All of the Night, Day-By-Day Concerts, Recordings, etc., by Doug Hinman
  9. ^ Intervju med D. Davies
  10. ^ «http://www.drumsoloartist.com/Site/Drummers/Mick_Avory.html». Arkivert fra originalen 7. januar 2009. Besøkt 10. januar 2010.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  11. ^ Interview
  12. ^ Tour Dates
  13. ^ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 142. ISBN 1-904994-10-5. 
  14. ^ a b UK: "Lincoln County" og "Hold My Hand" ble bare sluppet i Storbritannia og Europa.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dave_Davies&oldid=24307201»