Danomani er et begrep brukt om en overdreven beundring av Danmark og alt som er dansk.[1] Det var Henrik Wergelands far Nicolai Wergeland som oppfant dette begrepet i 1814 for å betegne de nordmenn som knyttet seg nærmere til Danmark enn til Norge. På 1800-tallet ble det også brukt om Welhaven og hans krets.[2][3]

Referanser rediger

  1. ^ Søk etter Danomani i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ Glenthøj, Rasmus (2008): En moderne nations fødsel: norsk national identifikation hos embedsmænd og borgere, 1807-1820, Syddansk universitetsforlag, 188. Sitat: «Nicolai Wergeland opfandt i 1814 ordene «Danomani», «Danoman» og «dansksindet» til at betegne den i hans øjne unaturlige forkærlighed, som mange nordmænd havde for Danmark.»
  3. ^ Nygaard, Knut (1960): Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de forste selvstendighetsår, I kommisjon hos Aschehoug, s. 279. Sitat: «Wergeland første gang predikatet danomani i forbindelse med de nordmenn som han mente følte seg nærere knyttet til Danmark enn til Norge, og som i håpet om gjenforening stilte seg ved Christian Frederiks side.»