Danmarks statsgjeld
Danmarks statsgjeld er den nominelle verdi av den danske stats innenlandske og utenlandske gjeld fratrukket dens innestående i Danmarks Nationalbank (sentralbanken) og aktiva i tre statlige fond.
Historikk rediger
Oljekrisen i 1973 rediger
I 1950-årene og 1960-årene var Danmarks statsgjeld av beskjeden størrelse. Den 16. oktober 1973 da de arabiske medlemmene av OPEC – OAPEC – vedtok å redusere produksjonen av olje som reaksjon på luftbroen med forsyninger til Israel under Jom kippur-krigen, fikk det stor betydning for Danmarks gjeldsforhold de neste tre tiårene. Den resulterende oljekrisen forårsaket store prisstigninger på olje og mange andre råvarer. Virksomheter bukket under og arbeidsløsheten vokste. Regjeringer over hele verden begynte å ta opp lån for å motvirke krisen.
Også Danmarks statsgjeld skjøt i været i et tidligere usett tempo, fra ni milliarder danske kroner i 1974 til 248 milliarder ved VCQM-regjeringens tiltreden 10. september 1982. I 1997 var den på 600 milliarder, tilsvarende 115 000 kroner pr. innbygger. I 2007 var den blitt redusert til 246 milliarder - 45 000 kroner pr. innbygger - etter en årrekke med store olje- og skatteinntekter og en konsekvent anvendelse av statens årlige overskudd til reduksjon av gjelden.[1] 2008 ble siste år med overskudd, med et overskudd på 60 milliarder .
2009 – 2011: Statsgjelden økes rediger
I 2009 gikk den danske stat med underskudd for første gang siden 1996[2] og statsgjelden vokste til ca. 334 milliarder danske kroner, tilsvarende 20 prosent av BNP. Finansloven for 2010 opererer med et underskudd som ytterligere vil øke statsgjelden til ca. 25 prosent av BNP. Dette innebærer et netto finansieringsbehov på henholdsvis 132 milliarder kroner og 109,5 milliarder kroner og representerer en fordobling av Danmarks statsgjeld på to år.[3]
Tabell rediger
| Utviklingen i Danmarks statsgjeld 1974-2010 | |||||||||
| År | Statsgjeld mrd. kr |
Statsgjeld 2008 kroner[4] mrd. kr |
Underskudd mrd. kr |
Netto finans- ierings behov mrd. kr |
Statsgjeld pr. innbygger kr |
% av BNP |
Årlige Rente- utgifter mrd. kr |
% av BNP |
Utstedte stats- obligasjoner mrd. kr |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1974 | 9 | 47 | |||||||
| 1982 | 248 | 556 | |||||||
| 1986 | 450 | 720 | |||||||
| 1997 | 600 | 753 | 115 000 | 53 | [5] 44,0 | ||||
| [6] 2004 | 394 | 421 | |||||||
| 2006 | 320 | 332 | 20 | ||||||
| [1] 2007 | 246 | 250 | -82 | 45 000 | 14 | 15,2 | 0,9 | 20 | |
| [7] 2008 | 195 | 195 | 35 000 | 11 | 11,6 | 0,7 | |||
| 2009 | - | - | 34 | [3] 132 | |||||
| 2010 | 438 | - | 86 | [3] 110 | 80 000 | ||||
| 2010 | - | [8] 100 | |||||||
Neon Regjeringens anslag.
Neon Sentralbankens anslag.
- Merk: Inntil midten av 90-årene omfattet statsgjelden kun gjeld til utenlandske kreditorer, som det danske Finansministeriet nå kaller «ØMU-gjeld». Statistikker før og etter dette skiftet er derfor ikke umiddelbart sammenlignbare.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Statsgælden falder – lidt endnu - Børsen, 25. februar 2008
- ^ De offentlige finanser Arkivert 21. mars 2008 hos Wayback Machine. - Økonomiministeriets publikationer, desember 1997
- ^ a b c Statsgælden hopper med 241 milliarder kr. - Business, 25. august 2009
- ^ [1] Inflasjonsberegner
- ^ Hver dansker skylder 35 000 kr. i statsgæld - Børsen- 17. februar 2009
- ^ Danmarks statsgæld buldrer i vejret - Business, 27. mai 2009
- ^ Statens låntagning og gæld 2008 - Nationalbankens publikationer, 17. februar 2009
- ^ Bernstein: Kæmpe underskud er på vej - Business, 18. september 2009